En liten vandrehistorie.

Jeg var ikke gamle karen første gang jeg hørte ryktene. Som 6-åring kavet jeg meg opp i t-krokene i Hordadalen Skisenter. Balansen var ikke helt 100%, og jeg fikk hjelp av fedre til å komme meg til topps.
Ryktene gikk.
Årene gikk.
Ryktene gikk.
Jeg ble eldre.
Jeg fikk se planene.
Ryktene gikk.
I sommer så jeg den lå pent nede på parkeringsplassen ved Hordadalen skisenter.
Jeg så lyset..

I dag kl. 1804 fikk jeg telefon fra Ivar Josephsen. Han hadde store ønsker om å fortelle meg hvor han befant seg. Den lille jævelen av en dverg. Han satt i STOLHEISEN i Røldal! Han var fornøyd. Skikkelig fornøyd. Ivar lo. Ivar ler alltid.
Med andre ord folkens, til helgen skjer det vi har ventet på i 17 år. Stolheis! Wuuuhuu!

Men, når sant skal sies er det ingen grunn til overbegeistring. Bakkene er de samme. Vivian er den samme. Sigrun er den samme. Mitch forblir i samme posisjon (ok, han har fått utvidet sikkerhetskurs), veggiburgeren blir den samme og den nye varmestuen blir den samme..

En brukt 2-manns stolheis er ferdig montert. Jeg feller en tåre..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.