Jeg er redd. Dette vises helt klart i mine drømmer.

Redselen for å bli gammel begynte for snart tre år siden. Lille Anders fyllte 20 år. Mange ser på en slik begivenhet med store øyne, mens jeg lå i min seng (madrass på gulvet) og småhulket.
Hvorfor blir vi eldre? Hvorfor MÅ vi bli eldre? For min del kunne jeg sluttet på 17 år. Det må være den beste alderen å slutte på.

I natt kjøpte jeg nytt skateboard. Lærte det på 1-2-3. Ble skikkelig god.

Det er grusomt å våkne etter en god drøm. Enten du vunnet mye penger i lotteri eller blitt god på skateboard så er skuffelsen stor når vekkerklokken ringer deg inn til en ny kjip hverdag.

Min oppvekst var preget av «Sky One», «G.I. Joe», «Mask», «TCC», «Amiga 500», «Super Nintendo Entertainment System» osv. Klart det var morsomt å sitte 8-10 timer daglig å spille «Zelda – A link to the past». Det er ikke den mest passive underholdningen du kan utsette deg for, men det er heller ikke langt i fra. Hadde vi vokst opp i dag hadde situasjonen vært anderledes. Vi hadde for det første vært påvirket av «Jackass» som jeg mener ville vært svært så fornøyelig. Vi hadde sprengt grenser i stedet for å funnet «The hidden sword», og vi hadde utsatt oss selv for en mengde daglige utfordringer. DET hadde det blitt folk av.
Jeg har f.eks. aldri havnet på sykehus. Aldri opplevd ekte smerte (noen vil kanskje påstå noe annet her). Resultatet er en 22 år gammel pyse som har BCG som det verste minnet fra ungdommen.

I morgen drar jeg på en aldersbekjempende sommerferie. Ved hjelp av en båt, et par ski og et par snowboard skal jeg gjøre mitt beste for å leve som en udødelig 16-åring. Hey ho silver!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.