Anders’ Sommerturné 2003

Beklagelse: i årenes løp har dessverre bildene falt ut av denne saken.

Røldal

Fredag 20. juni dro Spiegel og meg fra Forus med to brede smil. Vi følte oss klar for en dose harryfaktor og hørte på «Sibbe – Nå e det feri». Ferjekaien i Stavanger hadde nok biler, så Spiegel foreslo Lauvik. Det var ikke mindre biler der, så det tok noen timer før vi var i gang. Etter en reise på rundt 5 timer var jeg fremme. Ble møtt av to overbegeistrete mennesker; Ping og Siri, samt 50% svensk brennevin. Ping hadde ordnet oss overnatting med to babes i en campingvogn. Jeg takket nei, spiste noen bananer, satte kursen mot Posthuset og fikk mange nydelige timer søvn.

På lørdag dro jeg til Ekkje for å rydde opp litt. Ble ikke mye rydding, men fikk hentet den gode gamle øl/vin/spritbongen fra Eidsbugarden. Det tok ikke lang tid før Ping, Kermit og meg satte kursen mot Norges perle, Odda. Der møtte vi på de to nydelige søstrene Fossåen. Christin jobbet med å selge elektriske sparkesykler, mens Carina fulgte med oss tilbake til Temptation Valley.

Endelig litt action. Ping klemte på seg tørrdrakten, og vi blåste opp T-Raceren. Elven som skulle utfordres var Håra-elven (ligger 50 meter nedenfor Posthuset). Det var ikke så vanskelig å se at det er gått et år siden sist Ping playmoraftet, for han holdt seg i båten i maks 3 sekunder. T-Raceren og en aluminiumsåre gikk til spille. Rest in peace.. Smådeppet valgte vi å gi stafettpinnen til marknaden. Det var endelig klart for fest. Vi visste at det skulle bli vanskelig å overgå Røldalsmarknaden fra 2002, men de fleste var villige til å gjøre et forsøk. Vi klarte det ikke litt en gang. Klokken åtte måtte Josefine Holmstrand eskorteres til en god varm seng. Hun klarte å bevise ovenfor seg selv og andre at hun er totalt ukompatibel med brennevin. Vi andre tullet oss borti noe vi ikke burde tullet oss borti. Noen fant seg fjortissbabes, mens andre valgte å sjekke ut asfaltmaskiner med fatale følger. Vi snakker her om åpne flammer. Ole Ivars spilte til dans, men det å utfordre Vestlandsfanden fra fjoråret var et umulig oppdrag.

Øvre Årdal

Søndagen gikk med til en 6-7 timer nuddelspising før Carina, Ping, Kermit, Spiegel og meg dro til Nå. Vi byttet ut lillesøster med storesøster og satte videre kursen for Voss. Der ventet Teddi og Kjartan. Vi gav ekstremsportveko fingen (NPRF er tilbake neste år), og dro mot Jotunheimen.
I Øvre Årdal fant vi campingplass. Ping og meg har mange minner fra den bygda. Vi kan nevne ostepizza og stiftelse av NPRF. To telt ble satt opp på rekordfart, og vi bestemte oss for å ta en liten bytur. Det eneste vi så i sentrum var en Ford Taunus med lysdioder på viskerne. Vi hadde ingen forventninger for kvelden, men så feil kunne vi ta! Forsiktig åpnet vi døren til Stova, og der fant vi et fantastisk [1] liv. Det tok ikke lang tid før bygdas alkoholiserte maler hadde spandert to runder på oss, mens han samtidig hadde hatt 14-15 [2] runder selv. Til tross for at kona hadde dratt i fra ham, og at han hadde mistet jobben på smelteverket etter 15 års trofast tjeneste, kunne vi ikke merke dette på humøret hans. Det artige var at han pratet flytende swahili. En annen skrue vi møtte var fiskeren. Kjøtta lurte på hva han drev med, og han sa han var fisker. Og, han mente sportsfisker, ikke havfisker. Vi tenkte at det måtte være vanskelig å livnære seg av den slags, men vi stilte ingen kritiske spørsmål. Vi hadde tross at bøffet stambordet til alkoholikerne. Christin traff to venninner(!) som hun ikke ante bodde her.

Beate som vi stiftet spesielt bekjentskap med minnet mye om Herbjørg Kråkevik, noe hun IKKE tok som et komplement. Merkelig.. Kvelden tok omsider slutt og vi vendte tilbake til campingplassen. Smertefritt..

Jeg trodde lenge at polarbrød (mulighetenes brød) skulle bli den store vinneren på denne turneen. Allerede mandags morgen begynte denne teorien å slå alvorlig feil. Polarbrød og squeezy syltetøy (som forøvrig er tidenes oppfinnelse) var ikke en udødelig kombinasjon som tidligere antatt. Jeg begynte å gå lei. Løsningen var ferske bakervarer på Coop. Ingen av de 12 ansatte på Coop i Øvre Årdal vet hva «XP» [3] står for. Etter at de ferske bakervarene var konsumert dro vi mot Turtagrø. Stemningen var langt i fra på topp, trolig på grunn av været. Målet (mitt) var en 2000-meters topp. Målet gikk i dass. Vi fant snø, men det ble lite slit og svette. Spadene hjalp oss til å bygge en kicker. Moro var det, men vi ble tørste. Camelbackene var ikke nok, så vi dro tilbake til campingplassen. Den stod der fortsatt. Befolkningen i Øvre Årdal var tydeligvis lite kine på St. Hans, for vi så ikke et eneste bål (ryktene sa at bålet allerede var brent opp). Vi endte opp samme plass som dagen før, men det fantastiske livet [1] var forsvunnet. Maleren og fiskeren var sporløst forsvunnet. Vi vendte tilbake til en trang natt ;)

Været ville ikke være med oss på tirsdag heller. Det var bare en ting å gjøre! Vi måtte jo selvfølgelig ha olympiske leker i friluftsbadet.

Til vår store fortvilelse fungerte ikke tidtakingen på vannsklien. Det ble mange alternative øvelser. Det ble tredobbel seier til gutta, mens Christin havnet på en solid sisteplass. Det gjorde henne lite, da hun var så fornøyd med å få vise seg i bikini, noe for så vidt gutta også var. Etter badingen klarte vi å gå på fjorårets supersmell. Fire idioter bestilte pizza på Torgloftet. Latterlige mengder ost igjen. Men, vi kjenner alle Trashie.. alt ble spist opp. Neste prosjekt var film. Øvre Årdal hadde ikke film, så vi måtte dra til Årdalstangen. Der hadde de heller ikke film, men noe mye artigere.

Bingo! For 50 smack fikk vi tre timer intensiv bingospilling. Kjøtta ble så ivrig at han var med på ekstrarunde. Ping vant 30 bucks på et «mellomstikk» (ikke spør!) Jeg hadde lagt nøye planer hva jeg skulle gjøre dersom jeg fikk bingo, men det ble bare til fantasien. Myggen klarte ikke å skremme oss vekk fra Øvre Årdal, vi slo til med en overnatting til.

Lom

Nå begynte stemningen å spille oss små puss, og vi ville vekk. Fortsatt drittvær. Turtagrø ble første mål, Sognefjell andre. Tåken gjorde at vi kjørte videre til Lom. En bygd med fet dialekt og frekke elver. Her så vi turneens første kjendis, Kjetil André Aamot, som hang på hotellet.

Vi fant oss lett campingplass, og koste oss med bål og pils. På bilde ser vi (bak fra venstre) Spiegel, Teddi og Kermit med Christin. Foran ser vi Kjøtta og Ping. Etter vorspiele sjekket vi utelivet. Var ikke i nærheten av Jotunheimens Ibiza, så det ble heller en trasig kveld på hotellet. Ping prøvde å sjekke opp noen babes, men uten den store suksessen.

Torsdag begynte endelig loppene i blodet mitt å gi gass. Allerede dagen før hadde jeg pekt ut et frekt 3-er strøk jeg måtte ta. Kledd opp i våtdrakt, klatresele, tau og med Pings Tropical 200 som mitt våpen var jeg klar for en hardcore raftesession. Klarte akkurat ikke å sticke landingen, men klarte å kave meg opp til land etter mye loking. Trolig et tragisk syn for tilskuerne. Tropicalen viste oss at den likte seg svært så godt, og det tok en god time før vi fikk den opp fra elven igjen. Forbanna strømmer.. Kjøtta fikk mersmak av playmorafting (noe som er langt fra rart), og kjøpte seg en redningsvest. Vi dro videre opp i elva og havnet på Flåklypa.

En liten plass med få hus. Kjente meg ikke litt igjen fra filmen engang. Raftingen ble vellykket. Elven var en 2-er elv, og alt var bare morsomt. Eneste skaden var Tropicalen som fikk seg en lite hull. Etter raftingen tok Ping og Kermit et foreløpig farvel med oss. Han dro til Oslo for så å dra videre til Kragerø. Resten av reisefølget satte kursen mot Sryn. Strekningen Lom – Stryn viste oss mange fete playmostryk, men vi droppet det uheldigvis. Jeg brukte bilturen til å fortelle livshistorien min til Christin. Uten suksess, den imponerte tydeligvis ikke. Kvelden ble brukt til sightseeing i Stryn sentrum. Jeg stjal et Carlsberg ølglass som rommet 1 liter, og vi hang ut på «Base Camp». Kjartan hadde en buddy i Stryn og vi var heldige å fikk overnatte hos ham.

Endelig var det tid for snø igjen. Denne gangen med litt stil! Stryn sommerskisenter stod for dør. I mitt rette element (brett) fikk jeg testet ut en rekke kickere og rails. Det ble lite frikjøring, men jeg digget det. På slutten av dagen klarte jeg å få et skikkelig uheldig fall, og forstuet skulderen. Folven Camping sto for dør. Camp med alt; trampoline, pub, skatepark (lite brukt), livemusikk, butikk m.m. Jeg møtte på Helland og co. Det ble øl den kvelden. Traff på en svensk lesbegjeng som laget alle sine klær selv. Klærne het «Kheia». Stilig.. Mens vi var på Stryn var det «Dragon Air Force Tour», og et mesterskap i motorcross. Begge arrangementene hadde store navn, som f.eks. Ailo Gaup og Arild Brun Kjeldaas. otorsykkelgutta drakk spriten bar og kjørte på et hjul store deler av natta. Gale karer.

Lørdag våknet vi med en dårlig nyhet. Promillekontroll.. For meg gjorde det lite og ingenting, da skulderen ikke var i sitt ess.

Kjetil, Christin og meg dro heller å fikk testet superidyllisk klippehopping. Det tok tid før folket var edru og vi dro ikke opp i senteret før langt på dag. På vei ned fra senteret kjørte vi innom Videsæter for å spise rømmegrøt. Der traff vi en ny kjendis som vi fikk konversert en god del med, Ann Taylor. Hyggelig dame. Rømmegrøten til 75 smack smakte grusomt, og vi returnerte til Folven. Det var duket for ny fest. Beklageligvis ingen store sprell. Christin og meg valgte å sove sammen med Spiegel i håp om en litt mer menneskelig temperatur. Selvfølgelig upåklagelig.

Sorgens dag. Vi pakket og tok farvell med Helland og co, Tanja Hansen, Kjøtta og Teddi. Etter en lang kjøretur til Nå med snuten i hælene kastet jeg av Christin og satte kursen videre mot Sola. Etter en kjøretur på drøye 12 timer var både Spiegel og meg slitne. Vi sov godt hos mor i Solakrossen den natten. Første del av turneen var over.

Kristiansand

Natten ble ikke alt for lang. Den overutålmodige Zahl ringte meg. Han var klar for musikkfestival. Den stressende Madsen var selvfølgelig ikke like klar, men overraskende nok tok det ikke for mange timer før Spiegel var back on track. Forrige gang vi prøvde oss på Quart var i 2001. Det var kanskje den minst suksessrike turen ever. Vi kjørte ned, prøvde å sove i et parkeringshus, var ikke i nærheten av å klare å snike oss inn på konsertområdet, og reiste tilbake innen et døgn. I år skulle det bli annerledes.
Etter noen timer i Kristiansands gater traff vi på Knut og hans venner fra Asker. Når vi snakker om Asker snakker vi ikke om telt, så det ble leilighet til 20000.

Heldigvis var vi godt og vel 16 stykker, så det ble et overkommelig beløp per hode. Dagene på festivalen gikk litt på humpenslunken, så det blir bortimot umulig med referat dag for dag. Tirsdag var det ned på Gravane for å skaffe seg 5-dagers pass på svartebørsen. Den originale prisen var 1600, og jeg endte med å betale 1000. Grei deal. I løpet av uken klarte vi å gjøre mye hekkan på 7-eleven. Tror aldri jeg har møtt mer liberal betjening. Vi fikk «lov» til absolutt alt. Blant påfunnene var handlekurvkjøring, banan i lompe med majones, menneskelig iskjeks og retardshopping. Mye, mye latter.
Det ble også mye konserter. Jeg kan fort nevne The Roots, Massive Attack, Cardigans, Vivi, Equicez, Dirty Oppland, Looptroop, Clipse, Timbuktu, Ralph Myerz, Tomahawk, Röyksopp, Winta, Diaz og Turboneger. Mye bra og noe mindre bra. Min favoritt ble svenske Looptroop. Deres shoppingliftdance er fet. Sangen jeg kommer til å huske fra Quart 2003 er «Sean Paul – Get Busy». Er fortsatt ikke lei den. I løpet av uka fikk vi også testet ut campinglivet med Morten, Johnny og noen babes fra Horten. Når vi snakker om campinglivet må vi for all del ikke glemme Seval.

En mer mumlende person er det lenge siden jeg har møtt. Han digget Iron Maiden, forgudet hjembygda Kvinesdal og levde for å røyke marihuana. Når vi ikke hadde mer Quart-packs [4] brukte vi campingtiden på rødsprit.

Helt kurant alternativ. Andre campingturister var Helge og de solbrente gutta fra Erfjord, Elisababes, Linda og sist men ikke minst Thomas, gutten som lever for Quart. 20-åringen hadde 5-års jubileum i år. Ikke dårlig! Om kvelden hadde vi en lei tendens til å havne på byen. Markens og Kick var vel de mest populære. Drittplasser. Heldigvis hadde jeg en grei tendens til å snike meg inn. Aner ikke hvordan.

Før jeg startet turneen visste jeg at det ikke blir skikkelig summerfeeling uten litt brohopping. Siste kveld inntraff, og brohoppingen hadde uteblitt. Det måtte jeg gjøre noe med. Etter Röyksopp kom Madsen og meg i uoverensstemmelser (tilfeldigvis på en bru). De som har sloss med Madsen vet at han kan være en utfordring. Hans lange høyre sendte meg hodestups utenfor brua. Kanskje ikke den høyeste brua i karrieren min, men trolig den morsomste. Det var tydeligvis ikke bare jeg som var varm og trengte et bad. Tilfeldig forbipasserende (les: Morten, Erfjordgutta osv.) kastet seg utfor brua i alle tenkelige formasjoner. Vanskelig å le så mye og svømme samtidig. Snuten kom, men gutta fra Calcutta var for kjappe for dem. Det ble påfølgende skriking og bading i byens fontener. I alt rabalderet klarte jeg å knuse en bit av ei tann. Ikke spør..

Noen kvelder havnet vi på nachspiel på hotellet til Yann, Andrew og Helge. Der eglet vi på oss en masse babes og hotellgjester. Tror Madsen fikk en idé om å opprettholde kontakten med noen av dem. Uken gjorde som den forrige, gav seg raskt. Det tok ikke mange dagene før søndagen meldte sitt inntog. Vet ikke om Spiegel var sur på meg eller hva, men hun ville at Zahlibaba skulle kjøre henne. Hun fikk viljen sin, og Zahlibaba kjørte hele veien fra Kristian til Sandnes. Peders og kino, en typisk søndag i Sandnes.

Takk..

Jeg må få benytte sjansen til å takke først og fremst Spiegel for å ha holdt ut i godt over 200 mil sammen med meg (se rute) uten så mye som en klage. Du betyr mye for meg! Christin vil jeg takke for at vi slapp å dra på homsetur. Det er alltid überschönt med en feminin deltaker på turneer. Glad i deg. Kjartan og Teddi, alltid hyggelig å være på tur med dere. Utrolig digg med noen som vet hva initiativ er. Ping er og forblir Ping. En turné uten Ping er som en pikk uten pung (funker ikke). Takk til JTB for å ha organisert frisk leilighet, for å ha kibbet all ølen som var igjen, og takk for at du sendte jakken min tilbake. Takk til Knut for at jeg kjenner deg som kjenner JTB. Takk til alle jeg møtte i løpet av to superfreshe uker. Zahlibaba og Madsen får ikke takk. Dere vet hvorfor ;)


[1] Husk, vi snakker om Øvre Årdal, Jotunheimens Ibiza!
[2] Ok ok, noe overdrevet.. men ikke mye!
[3] XP er Coops egne produkter, som nå har fått navnet Xtra
[4] 12-pack CB boksøl

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.