Moldbakken vaskeri

For fire uker siden valgte vår kjære Samsung å ta farvell med denne verden. I en hyggelig dialog med vår kjære husvert, Mossi, fikk vi klar beskjed at dette ville bli ordnet så fort som overhodet mulig.
I dag, altså fire uker etter begynte ryktene å svirre i Molly. Marius hadde visstnok deltatt i en konversering med en vaskemaskinreperatør. Spurtende inn på baderommet for å hente 4 q-tips (ahh, digg) fikk jeg etterpå høre noe av det samme; det var innstallert en ny vaskemaskin i kjelleren! I et firsprang var jeg nede og fikk være vitne til denne nye herligheten. Mitt første klesvask på en måned var et faktum.
Kremen av kaka, toppen av isfjellet, eller prikken over i-en om du vil, er at jeg antageligvis vil lukte blåmann[1] inntil jeg får en ny kleskolleksjon. For de som kjenner min skrantende økonomi, og mine til tider på kanten prioriteringer, forstår at det ikke blir i år. Sannsynligvis heller ikke neste år.
Et resultat av Mossis ufattelig trege reaksjonsevne er at jeg kommer til å miste alle mine venner, alle mine damehåp, og sannsynligvis hele min familie.

Hvem vil vel bli sett med en blåmanndynstende Hiawatha?


[1] Det dyvåte treningstøyet mitt har ligget sammen med resten av klærne mine, og resultert i mugg. Eller blåmann om man vil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.