Skruf - hva er det?
Forrige innlegg fra denne kanten krevde egen kategori her, så jeg skal fatte meg (litt) i korthet denne gangen.
Min kjære kollektivmedboer Erik kjøpte naturligvis inn snus til meg ettersom han er svensk og feiret jul på gal side av grensen. I år tok han med seg en helt ny smålandsk snustype som verken jeg eller noen av mine venner hadde sett før. Det var duket for snustesting - eller prøvesmaking om man vil.
Gunnar, Eirik, Ole Christian og jeg var i testpanelet. Under følger et tentativt utdrag av våre refleksjoner omkring denne nye og mystiske snusen.
Førsteinntrykket gikk mye på innpakkning og fasong. Det var ingen tvil om at dette er en snusboks som gjør seg bra på glassbord og i andre kostbare omgivelser. Med andre ord ikke en snus man tar med seg på hytten dersom denne er av den billige typen. Det ble uttalt at pakken var både litt gay og litt Lindeberg-aktig. Den kunne like gjerne inneholdt noe hårprodukter á la Fudge eller noe slikt. Eirik ymtet frempå noe om skokremboks, men dette ble nedstemt. Videre var duften helt grei. Den minnet noen av oss om den eminente Grov Snusen som man også finner i Sverige, men konsistensen og beskaffenheten er noe annerledes så analogien tok slutt der. Baking av Skruf går noe tregere enn Vår Venn Generalen, men funker helt fint. Snusing i en time er ingen problem, og den sitter som (for å sitere Gunnar) ei kula! Svært bra! Den er kanskje noe mer kornete enn General, men dette plaget ikke oss nevneverdig. På aromafronten er det noe som mangler - den har ikke samme kraften som General. Vi ble enige om at Skruf sannsynligvis ikke har like mye salt i seg som Generalen. Dette gjorde den noe mildere og kanskje litt snillere mot våre hardt prøvde overlepper.
For å oppsummere er Skruf en svært bra snus, men den kommer neppe til å konkuere ut General. Den passer kanskje bra når man skal i bryllup eller bare på byen - hvem vet? Men dommen er klar: 5/6 øyner på terningen for den nye snusen fra Småland. En verdig snus, men mangler den siste finishen.
