Iran Ski Federation

Helgen har vært super. Nesten hele den gode gamle gjengen var samlet i Røldal. Ole Kristian, Peder, Ping, Odd, Lars og Preben. Newschoolerne fra Odda har også begynt å kjøre fjellsidene nå, og det er vel ikke lenge før vi gamle og erfarne blir forbikjørt. Alpefettet ble flittig brukt, bluebirden var med oss og vi fikk pushet skikkelig digg og småluggete påskepudder. En helg uten festing og supereffektive dager i dalen gjorde godt på kropp og sjel. Viet mine to skidager til mine nå så gode kamerater Scratch og Scratch. Progresjonen er slående og jeg begynner endelig å føle meg trygg. Håper ikke jeg ble for breial nå. Peder satt som vanlig parat med kameraet sitt og ble riktig så fornøyd. Selv om nok alle ble fornøyde er det alltid en bakside av medaljen. Snøen er på vei bort (alt kan skje), og jeg har igjen pådratt meg legghinnebetennelse i begge leggene. I morgen skal leggene barberes, og Ibux gel må kjøpes inn i store mengder.

I morgen begynner jeg å dra med meg stasj ned i «Ulvehula». Vi skal egentlig ikke inn før første mars, men jeg flytter tingene mine i hus allerede denne uken. Det ble loddtrekning på rommene, og som vanlig fikk jeg det minste. Ble ikke det minste sur, men det er skremmende rart at jeg aldri har hellet med meg. Grunnen til at jeg må begynne allerede nå er at jeg drar på en ufortjent vinterferie nå på lørdag. Et av målene er Shemshak, Irans nest største skianlegg. De fleste av dere har nok ikke hørt om skikjøring i Iran, men vi snakker om fantastiske muligheter. Ser virkelig frem til en tur litt utenom det vanlige. Vi er en gjeng på 7 som reiser, og flere av dem har vært der før, en enorm fordel. Blir nok en stressende uke, med mye skole, flytting, organisering og pakking. Ikke forvent for mye av meg.

I dag har Spiegel og meg vært på Oldervoll for tredje gang på få uker. Stakkars jenta mi har ikke vært i form. Hun har hatt utallige nær døden opplevelser, og det var på hengende håret hun kom seg til autokrankenhaus. Gutta med olje på fingrene forstod kjapt alvoret og la henne inn på operasjonsbordet øyeblikkelig. En liten time senere var hun ute, og jeg var gode 2000,- fattigere. De fleste er vel enige om at det var verdt det, men for en som lever på spaghetti og salt er dette tunge tider. Det er ikke lenge før jeg blir førstegangskriminell. Dersom noen vet om en bank med litt dårlige arbeidsrutiner, eller et gatekjøkken med stor omsetning, er jeg gledelig med på et søtt lite ransforsøk. Tro meg, jeg er seriøs. Etter sykehusbesøket var det tilbake på skolen for å duppe av litt, for så å besøke Morten og Kjersti i deres hyggelige leilighet på Nordnes. Spetakkelgutta synger «Hvis Bergen var en innsjø, ville Nornes vært dens lilje». Mye mulig, men ingenting slår ulvehula på Møhlenpris! Etter at jeg fikk fikset laptopen til Kjersti ble jeg servert to kopper te uten sukker og nystekte vafler med blåbærsyltetøy, brunost og nutella. Nydelig.

Nå venter sengen, og i morgen bør jeg være klar for en lang, tung dag.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.