Konspirasjonsteorier og venting
Noen av dere vet kanskje at jeg til tider kan være litt utolmodig av meg og hater over alt på denne jord å vente på noe. Jeg kan ikke tenke på den ting i verden som stresser meg mer enn å vente. Nå har det seg slik at “noen” har klart å holde meg ventende så lenge at jeg tror det kan komme til å klikke for meg. Derfor skriver jeg på kaskjer for å lette sinnet.
Saken er nemlig den at jeg var på jobbintervju på Statoils forskningssenter på Rotvoll her i Trondheim for en liten mengde uker siden. Dette var en selsom affære i seg selv - det å bli utsatt for den typen intervju unner jeg ingen, men(!) det som altså er problemet er at de ikke har gitt lyd fra seg etterpå. Svar skulle føres i pennen og sendes med post innen uke 16. Nå mener jeg bestemt å kunne påstå at vi er godt inne i uke 17 og jeg har fortsatt tilgode å høre noe som helst. Dette har dessverre startet den naturlige prosessen med å klekke ut mulig konspirasjonsteorier omkring det som har skjedd. Jeg innbiller meg at de har et ventesystem og at jeg er i hvis-noen-sier-nei kategorien. Jeg kommer uansett til å svare nei dersom jeg skulle få tilbud, men det å vente - det er katta!
Dette har medført at i løpet av den siste uken har jeg ikke klart å komme meg på skolen før etter posten har kommet. Det er ikke feil å ta lange morgener, men det å “vente på posten” får meg til å føle meg som en 70-åring med svært lite å fylle livet sitt med. Jeg vurderer å begynne å rote rundt i beddene i hagen og klippe plommetreet før sommeren…
Etter å ha tryna på rullebrett og slått skulderen min, gikk jeg til innkjøp av “
Ulvehulå har fått internett, det trådløse nettverke er superstabilt og lappen min fungerer tilsynelatende tilfredsstillende. Alt ligger til rette for real nerding. Jeg er klar.
