Dokkene vs. ulvene! Fulle av mot satte vi i går kursen mot Bergens syv søstre. En tur på gode tre mil, og en total stigning på 2200 meter. De tre første gikk lett. Fikk ristet av oss Dokkene som verken fikk puste eller spise. Barnerumper. Ulriken var tung og lang, men også den gikk som en lek. Planen var å presse den breiale Madsen til blodsmaken tok ham. Planen gikk adundas. Sekkbærer og kartleser Slettebø ble for det meste vitne til en bootpacking av dimensjoner. Dansken hadde first-tracks stort sett på alle bestigningene. Imponerte stort. Hvordan Cola, Xbox og junk kan gi den gutten energi forblir et mysterium. Leste en gang at seksuelle aktiviteter er ytterst god trening. Tror vi har en konklusjon. Vi fikk ikke is på toppen, men fortsatte kjapt ned fra Ulriken. Løypevalget falt på en downhill trasé som syklistene bruker. Respekt! De siste årene har vært en revolusjon for downhillsporten, og dette viste lett igjen på brattheten, hindrene og ujevnheten. Jeg hadde dødd. Lett. Er skremmende glad at jeg ikke sparer til sykkel. Lykke til Øyvind og Skubi! Kom oss også til Fløyen der folk koset seg med dyr utepils. Hva skal man med pils når man har camelbacken til Madsen og gasse seg med? Tempoet begynte å gå saktere. Etter en god lok på Rundemanen fant vi veien ned mot Sandviksfjellet. Undertegnede følte for litt rumble in the jungle. Styret unna alt som heter stier. Fant oss et svært så bratt og ujevnt terreng som endte i et vann. I ekte John Rambo stil trasket vi med vann til armhulene mens vi sang «Vi vil til Sotra, vil det Sotra med det samme.. For der har vi det som fisken i vannet!» Da vi igjen fant noe som lignet på en sti var vi skrekkelig misfornøyde med å ha vasket vekk alle beviser på en god fjelltur. Kun en ting å gjøre, mudfight! Med sørpe i alle kroppens åpninger gikk siste etappe skremmende lett. Gnagsår og stive bein ble ignorert, og tung gange ble erstattet med kjapp jogg. To smilende 23-åringer trasket over Torgalmenningen med hendene i været og mot i brøstet. Klokken sa vi hadde brukt 8 timer og tre kvarter. Trekker vi i fra litt venting og noe kartproblematikk kunne vi klart det på 7 og en halv, men det blir nok ikke denne helgen. Franks versjon av turen er forresten også godt lesestoff.
Mission: Accomplished
