Wolffsgate 2a

I dag vil jeg fortelle dere litt om vårt bofelleskap. Vi er en gjeng på 6 som bor i en flott og nyoppusset leilighet på Møhlenpris, rett ved Hulen. Hulen er en hule i fjellet som har ølsalg og konserter. I løpet av det siste året har jeg beveget meg i de mystiske lokalene hele to ganger. Forstå det den som vil. Leiligheten vår som så populært går under navnet «Ulvehulå» har seks rom, to bad, en stor gang og en stor stue med åpen kjøkkenløsning. Det som vel er mest interessant er klientellet.

Det første rommet står tomt. Det bodde en rar svenske som jobbet i Chess. Vi så lite til ham i de ukene han var her. Så nå står det tomt, og låst. Til høsten kommer det babes der. Hyggelig.

Neste rom er ikke tomt. Det er stort, og har en dobbelseng. Her bor kjærestene Anne Kine og Ole Thomas. OT går i klassen min, og er en av fire i klassen min jeg kan navnet på etter et år. Turtelduene kommer fra Lillehammer, og det er de veldig, veldig stolte av. Samtaleemnene er enten OL, NTG eller Dörty Oppland. Begge to er veldig glad i øl, men drikker med måte hver gang. Etter fire år i hverandres nærvær har AK aldri sett gullgutten overstadig beruset. Respekt eller ikke? OT har vært en svært hjelpende hånd i utarbeidelsen av Kaskjer 5.0 (faktisk). Takker ham for flere timers samarbeid. AK har en difus fortid på CC (Lillehammer-greie) og OT var helten på u-landslaget i ishockey for noen år tilbake. Er blitt glad i disse to elleville Lillehamringene på kort tid. Herlige folk. AK har dessuten mange smude venninner som dukker opp med jevne mellomrom. Slikt liker Karl Bertil og meg.

Kalle, ja. Neste rom. Vet ikke hvilken introduksjon han trenger. Alle kjenner Kalle. Uheldigvis medlem av den beryktede Daimgjengen. Elsker å bo med ham. Han hadde en liten epoke i Molly «between flats», og siden den gang fant vi vel ut at det vel var best å gjøre slikt på permanent basis. Kalle spiller gitar, har døgnrytme fra helvete, slår i dørene, smiler og er en real gledespreder. Sånn vi liker der. Også glad i øl.

Når vi beveger oss videre kommer vi til Hanne-Marthe. Hun er ikke hjemme, hun er hos sin kjære Frank. Å beskrive HM er lett. En liten energiklump av et sjarmtroll. Hun veier sikkert et par-og-førti kilo, og er ikke særlig høy. I kjøleskapet har hun nederste hylle. Det ble mest praktisk slik. HM er også vegetarianer, noe som fører med seg at vi har vegetarretter på fellesmiddagene. Skinnet på denne fruen kan ikke bedra, det gjør det. Banner, snuser og raper. Herlig. Skoleflink og desiplinert. Vi har hatt et par felles fag, noe jeg er ganske så takknemlig for. Hjemstedet hennes er en øy utenfor Tønsberg. Husker ikke navnet i farten.

Oi, et tomt rom til. Her sover jeg, men jeg sitter i stuen og nerder. Laptop og trådløst nettverk er noe jeg liker. Henger faktisk så mye her inne at AK kom til meg forleden dag. -Anders, du burde seriøst få deg et liv. Så rett, så rett. Er virkelig nerd for tiden. Trener og nerder, og gjør absolutt ingenting annet. Billig hvertfall.

«Fire in the hole!» I det siste rommet på denne virtuelle rundturen sitter Dansken. Han spiller CS, og det er vel det. «Team, fall back..»