Er du minedykker?

Et spørsmål jeg ikke får så veldig ofte. I dag kom det. Svaret mitt var «nei, jeg er unnaslantrer». Historien kommer siden. På fredag sendte jeg avgårde min kjære datamaskin til Arendal. Der skal datamaskinkirurgene gjøre noen inngrep. Håper ikke den blir liggende på operasjonsbordet for lenge. I mellomtiden har jeg fått låne «Helly» som er Veronicas søte, sorte boks.

Etter å ha tatt farvell med maskinen min (som faktisk er uten navn, fy!) tok Spiegel, Franki og Trashie turen til Røldal. Virkelig en spesiell tur. Antar at Frank vil spre detaljene på daimsiden, så jeg vil holde meg kortfattet. Snart leggetid. Første stopp var Elkjøp på Åsane der vi gikk til innkjøp av en sugemaskin man kan ha på ryggen. Støvsuging blir nok aldri det samme. Neste stopp var Spar i Nordheimssund (?) der jeg fikk testet ut makrell i tomat på tube. En sikker vinner. Jeg er som kjent en stor tilhenger av f.eks. squeezy syltetøy, og denne havner i samme kategori. Aldri mer gammeldags flykrasj. Neste stopp var Kvanndal. Fattige som vi er foreslo jeg at vi skulle snike på ferjen. «Legg det ned og sov, Frank». Vi ble tatt. Ingen mult. Mine utrolige tale-evner ordnet oss ut av den situasjonen. På Shell i Odda traff vi min gode venn Preben. Her begynte moroa. Han hadde lært seg backflip og ga oss en fornøyelig demonstrasjon der og da. På Shell altså. Så var vi plutselig kriminelle. Odda rundt og pushet smuglervarer. Spennende. Bakgater, pick-uper og mye hysj-hysj. Frank likte seg i Odda. Hadde glemt batteri og lader til fotoapparatet mitt, så det ble ingen bilder denne helgen. Utrolig kjipt. Etter et par slag biljard på Vertshuset kjørte vi de siste 4 milene til Temptation Valley. Der fikk vi besøk av hyggelig Guri og Posh som fikk servert nydelig kakao fra Sveits. Ingen stor suksess. De forsvant fort. Fredagen ble kjapt historie.

Lørdagen våknet vi til lett skydekke. Lite snø i sikte, men optimistiske sjeler dro igjen til Haukeli. Preben, Frank og meg. En tung haik på halvannen time fikk oss 500 fantastiske høydemeter høyere enn utgangspunktet på 1000 m.o.h. Svært vekslende forhold på hvitevarene. Dagen startet strålende. Jeg la ut på en liten Granheim-ekspedisjon, og fikk kravlet meg opp en bratt, trang og hard renne. Preben kom siklende etter. Vi hadde begge samme mål; en overkommelig klippe. Landingen var silkemyk og entusiasmen var til å ta på. Etter en verdig 180 fikk stakkars Preben en smell i kjeven. Vi snakker om blod. Humøret forsvant ikke av den grunn. Videre nedover fjellsiden var det nemlig pow. I store nok mengder. Tro oss, det var så veldig, veldig tilfredsstillende. Noen valgte en hissigere linje enn andre, men samtlige var fornøyde da vi pakket utstyret inn i Prebens nydelige 9-5. Videre ble det eksamenslesning på Posthuset. Ikke én eneste afterski-pils. Rolig og harmonisk musikk på bergsprängaren gjorde arbeidet med å lese om medievitenskap og molekylærbiologi lettere. Timene forsvant og ivrige studenter fortjente en pause. Stiga Snow Racer-session er virkelig hva jeg kaller en pause. Vi festet playmorep til Spiegel og lot det stå til på gamleveien. Frank havnet i grøfta mang en gang. Det hele ble filmet av Kokken fra Spiegels bagasjerom. Herlig, herlig. Latter, smerte og hygge. Tidlig kveld.

Søndag. Vind og regn. Frank og meg dro med oss Alex the Kid på tur. Haukeli var målet i dag óg. Stiv kuling og pissregn. Det var enstemmig vedtatt å snu. Prøvde å finne Nøkling som bor i Haukelitunnellen, men han var tydeligvis ute på tur. Få timer senere var to fornøyde gutter på vei tilbake til byen mellom de 7 fjell. Mye, mye, mye vær. Regn, flom, oversvømmelser og kaos. Interessant. Fikk hentet Best på Flesland i siste liten. Der traff vi også minedykker Tellenes som vi måtte kjøre ut til minedykkersentralen. Der fikk jeg altså det berømte spørsmålet. Burde kanskje utdypet, men gambler på at Frank tar seg av den jobben.

Planen var å legge meg for 23 minutter siden. Planer går sjelden i boks. For en halvtime siden hadde Tommy og Josephine bursdag. Begge ble kontaktet pr. telefon, så jeg har ikke veldig dårlig samvittighet for ikke å ha sunget bursdagssang her. Hipp hurra! Har heller ingen bilder å vise frem da Helly ikke eier så mange av mine bilder.

Snut er ut.

3 kommentarer om “Er du minedykker?”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.