Slosskamp

Anders på toppen av KvitnutenJeg er i en evig slosskamp med tiden. Hverdagen preges av stress, og minuttene strekker sjelden til. Heldigvis klarer jeg å komme meg bort helg etter helg for å gjøre det jeg virkelig lever for. Forrige uke var studieuke her på Universitetet. Studieuke betyr forelesningsfri som igjen betyr fjelltur. Har hatt en så begivenhetsrik uke at jeg får tårer i øynene når jeg innser hvor priveligert jeg er. Er steinrik på opplevelser. Heldigvis er kameraet sjelden langt unna, så noen av minnene er dokumentert. Nesten hele uken var preget av sterkt solskinn, nesten litt for mye lys for en liten halvfeit nerd. Det fineste med uken er at after-skien for tiden virkelig er nedprioritert. Vi har gått mange og lange turer, vi har flydd helikopter og vi har binget tidlig stort sett hver helg. Bildet viser meg nå på søndag på toppen av Kvitnuten (sør), få sekunder før jeg kjørte en tur jeg har ventet på i 5 år. Gleder er stor. Legg merke til skjerfe(ne)!

Alex the Kid in wonderlandPå fredag fikk plutselig undertegnede øynene opp for Stordalsnibba, en nut som jeg ikke før har besøkt. Dro med meg en hel bataljon på en aldeles nydelig tur. På vei bort til herligheten fikk Alex the Kid en vanvittig trang til å posere litt foran kamera. Gutten som er for ung til å drikke øl og se på jenter har denne uken tatt kjøringen sin til et nytt nivå. Nivået er så nytt at han havnet på vår alles Odda Sykehus for å gi pleierskene litt erfaring i nål- og tråd-håndtering. Etter Oddabesøket sa pappa stopp, og Alex in Wonderland brukte søndagen til passiv TV-underholdning. God bedring!

Helge Myrvang viser ræv i VågsliPå torsdag tok en liten gjeng bilene fatt og havnet et lite stykke østover, til Haukeli, eller nærmere bestemt Vågsli. Vi ble kanskje ikke bortskjemte med ansiktsskudd, men drapåviljen var til å ta og føle på. Flere individer viste hvor benet i nesen lå og da blir resultatet som her. Helge Myrvang (i noen kretser også kjent som Myri) viser sin sjarmerende bakdel ut av en av Vågslis mange fosser. Crispin Slater fotograferer med stort hell.

Crispin Slater hucker i RosendalTo dager tidligere valgte vi å avlegge Rosendal et besøk. Det har lenge vært planen å finne ut hvilke utfordringer Rosendalsalpene kan by på. Knoting og loking var to sentrale stikkord den første del av dagen. Etter å ha deltatt i en egenarrangert tegnekonkurranse på den lokal kolonialbutikken tullet vi oss opp til et bortgjemt skisenter som så pent kalles Fjellhaugen Skisenter. Anlegget var så miniatyrisk at Skiinfo har valgt å ekskludere det. Hakesleppet uteble, men vi bestilte tur til topps og krysset fingrene. På topp tok vi bena fatt og peket oss ut et ypperlig terreng for minigolf. Etter at svetteperlene var begynt å gjøre sine inntog tok vi hverandre i å sikle alle som en. Hakeslippet var et faktum. Vi så fjellformasjoner vi ikke trodde eksisterte i vårt lunefulle land. AK skrek Skubs av glede. Dessverre var terrenget så langt der borte, og tiden strakk ikke til, vi spillet et par omganger minigolf. Vår godeste liksomfar, engelskmannen Crispin Slater fikk på litt fart, litt høyde og en god porsjon puls. Bestefar har begynt å kjøre klipper! Ja, det er ikke en ny spøk fra spøkefuglen Trashie. Personen på bildet er bestefar, og ja, han hucker og trøkker klipper de fleste av oss ikke drømmer om å bevege oss ut på. At han spanderte pizza på Peppes på hjemturen gjorde heller ingenting. Takk Cris! Hadde vi alle vært som deg om et kvart århundre.. ;)

Takk til Cris, Ruben, Skubi, Myri, Alex, Best, Lovie, Smelli, Thomas, Olve og alle andre for snygge dager i dalen!

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Har mye å fortelle om de siste ukene, men sier stopp her. Forhåpentligvis skal jeg publisere mye pent bildemateriale i et påbegynt galleri. Når er det ingen som vet.

For de med lite å gjøre og mye penger, har jeg lagt ut noen gjenstander til salgs på QXL.

10 kommentarer om “Slosskamp”

  1. jeg som bor et stenkast vekke fra røldal er også misunnelig på dere. det er visst sånn at dere for opplevd plassen mer enn meg…hvis det er planer om noen turer i et ikke så veldig vanskelig terreng i helga, er det mulig å få henge med?

  2. Er dette terrenget noe for meg? (Tenkte ikke på at jeg ikke har gullskjerf, men mer på om jeg i det hele tatt kommer meg ned med alle armer og ben intakte)

  3. Hvilket terreng tenker du på? Mye av det vi kjører er nok overkommelig for de fleste, mens noe er i «pissing your pants»-kategorien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.