Påskeslutt

Jens Vegas smører AndersPåsken er over og her er mine bilder og erfaringer fra påskens siste dager. På skjærtorsdag hukket Jens Vegas, Ruben og meg opp med Chill Design som er i gang med et konsept kalt Chill Skiing. Vi skulle være skuespillere foran et kembostort filmkamera og noen 300 mm-linser. Slikt blir det show av. Første spot var «Tredjerennen». Før oppturen er det viktig med solkrem, og gode venner er selvfølgelig behjelpelige med innsmøringen. Vi hadde to artige åk og det ble knipset heftig. En DVD med resultatene er på vei til postkassen min. For andre dag på rad kjørte jeg noe over evne og endte opp med store smerter i ribbeinet. Jens Vegas knertet ankelen. Ruben dro skikkelig på og holdt seg heldigvis skadefri.

Spiegel med Skillen i bakgrunnenÉn mann ute av spill, og igjen sto én redusert halvfeit én og en superstoka Tjeltabu. Han halvfeite tenkte at smerte er midlertidig og planla et nytt prosjekt. Vi dro mellom tunellene og kikket på en side som jeg har sikler på i noen måneder nå. I følge usikre kilder er denne uberørt av homo sapiens. Herligheten kan skimtes bak Spiegel.

På topp av SkillenTo ivrige karer trampet opp og etter en god time ble vi møtt av en helt fantastisk utsikt. Vi sto over en loddrett vegg og hadde verdens beste utsikt over Seljestad som dere ser på bildet. Etter at vi hadde fått grønt lys fra våre filmskapere i bunn satte vi utfor og fikk lagt noen nydelige linjer helt uten lok og knot. Uheldigvis en halvtime for sent, så skyggen hadde krøpet over halvveis i fjellsiden. Vanskelig å treffe bra med lys her, men alle var overfornøyde. Gleder meg virkelig til å beskue resultatene. Jeg navnga siden «Skillen» (uttales som «chillen»). Før mørket kom hadde jeg allerede planlagt et nytt prosjekt og det ble en tidlig kveld.

På vei opp LonorennenVekkerklokken begynte å mase rundt halv syv på langfredag. Fikk på noen kjappe skiver og hukket opp med den alltid like overivrige Ruben. Etter litt oppstartsproblemer fikk vi satt i gang med oppstigningen av «Lono-rennen» som vises på bildet. Smertene i ribbeinet var ikke akkurat forduftet og satte en solid demper på hele turen. Turen opp var utrolig massiv og majestetisk. Et skoleeksempel på en renne, omringet av høye fjellvegger. Da vi nærmet oss toppen fikk vi øye på en rådyrmor og en kalv som hadde gått seg fast. Vi ble selv stoppet av en stygg sprekk og valgte å snu før vi hadde nådd toppen. Vi fikk ikke helt oversikt, men det så ikke ut som det i hele tatt var mulig å komme seg til topp selv under optimale forhold. Solen hadde fått jobbet litt med underlaget, men det var fremdeles utrolig hardt når vi bestemte oss for å stramme på utstyret. Virkelig en krevende nedfart. En annerledes skiopplevelse, men virkelig en positiv en. Da vi kom oss ned til Lonovannet ble vi møtt av en stor applaus fra publikum på andre siden av vannet som ivrig hadde fulgt med på kjøringen vår.

Monoskiguru AndersSmertene var store, men vi bestemte oss for å dra videre opp i Håradalen. Jeg følte meg klar for en ny utfordring. Årets første monoskisession var et faktum. Åpnet knallhardt med en kort saudasving. Det er vel tre år siden jeg forrige gang spente på meg fartsvidunderet og trikoten, og jeg har vel ikke akkurat blitt flinkere med tiden. Men, som bildet beviser kom jeg meg ned med æren og stilen i behold. Ikke et eneste dobbelt stavisett var å se.

På påskeaften var det rolig kjøring. Vi tok noen øl i bakken og en tidlig after-ski. Det ble ikke helt den store kvelden for noen, til tross for at det var selveste aften. Vi hadde en hyggelig middag nede på Lono med lammelår for dem som spiser slikt. Formen var synkende, og utover kvelden ble Best og meg dårlige. Vi våknet på påskedagen med snørr her og der, hovne mandler og huggusluggu. Tror ikke jeg var utenfor huset denne dagen. Xbox-spilling og filmtitting var da gode alternativer.

Andre påskedag ble også en rolig dag. Aldershjembesøk og avslapning i Håradalen satte en stopper for årets påske. Tror samtlige vil konkludere med en annerledes påske.

Så, var den kjip? Ikke for meg. Fikk kjørt mye bra og det er for meg det viktigste. Det ble ikke den store festpåsken, men slikt får vi alltid tatt igjen. Til neste år skal må vi igjen samle troppene, forhåpentligvis på Breifonn. Bangbus, lavvo og bålhygge will reunite us.

Til helgen skal jeg sørover. Ribbeinet mitt har godt av en helg borte fra fjellet og da er det greit å få feiret litt bursdag sammen med Lovie.

One thought on “Påskeslutt”

  1. Var du i Røldal i påsken?;) Vi kjørte flanken mellom tunellene igårr. Etter gode 20 min opp kunne vi ta en hang ten på stupet og spytte helt ned til dalbunnen. Fin kruzing ned men ikke bra for å sætt på no fart da det var isete i bånn. Har sett spor der før tror jeg så føørst disent var det kanskje ikke men hoo kers. P.S støvlene mine lukter akkurat like vondt som dine. LEVE PÅSKEN!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.