Pengehjelp

Min kjære venninne Sylvia Rabbe har de siste 5 månedene arbeidet på et barnehjem i Bolivia. Hun sender ofte rapporter om hvordan tilstandene er der nede. Det hun beretter gjør utrolig stort inntrykk på meg, og jeg har bestemt meg for å prøve å bistå med en liten pengehjelp. Det er mange mennesker der nede som trenger hjelp, og dersom jeg sender ned litt pengemidler vet jeg at alt blir brukt til noe fornuftig. Jeg har ikke vært så flink i årenes løp til å gi til innsamlingsaksjoner og lignende så jeg føler at det er på tide. Dette tilfellet er litt spesielt da jeg får vite konkret hva pengene blir brukt til. Men, jeg er jo i en situasjon der jeg ikke akkurat har alt for mye av disse pengene, så derfor ber jeg deg kjære leser om å hjelpe meg med å hjelpe folket der nede. For at du skal få et lite innblikk i situasjonen der nede legger jeg ved noen utdrag fra Sylvias beretninger:

1. desember 2004

Jenten pa heimen er berre heilt herlige. Mange av barna er der for foreldra er rusmisbrukarar, fattige, dode eller jobbar i Spania.

Pa fredag var eg med Siw i kvinnefengselet i Cochabamba. Det var heilt sprott. Bolivia er det einaste lanet i verda som tilatar at barna for vara i fengselet med foreldra. Ca. 100 var innsatte og det budde ca 90 barn der. Til jul kjem det til a vera omtrendt 150 barn der, nar alle kjem for a besoka mor si i julaferien. … Damene laga hantdverk som dei ville selga til oss. Eg kjeopte eit hekla skjerf og nokre sydde julakort. Der inne pruta me lite, for me veit kor vanskelig dei har det. Dei innsatte far 3 bolivianos (2,70kr) kvar dag, same kor mange barn dei har. Ein lunch der inne kostar 5bol. For a klara seg ma dei selga handverket som dei lagar. Det foregar og masse prostitusjon. Vaktene tillatar det, for dei veit at fangane ma ha meir peng enn dei klarar a skaffa. Me vart vist rundt. Pa eit rom 3 x 4 m bur det 8 kvinner. Har dei barn, sa ma dei dela seng med dei. Sa pa nkore rom var det opp til 20 mennesker. Romma har ikkje vindu, ikkje air condition og om natta ma dora vera lukka. Nesten ingen av kvinnen har advokat og ei dama som var i 8 mnd hadde drept mannen som voldtok ho. Ho hadde enda ikkje fatt nokon dom. Da eg var der inne, vart eg lurt av smila og barna som leika sa godt, men i det eg kom ut av fengelst og begynte a snakka med Siw om det me hadde sett, sa ville eg berrre grina. Ingenting har for gjort sa stort inntrykk pa meg. Til jul skal me kjopa julapresangar til alle barna.

7. januar 2005

For jul var me i fengselet og elte ut pakkar til barna. Det var ein himla jobb a pakka inn alt, men dei glade ansikta til barna, gjorde verdt kavet. Agnete og eg kledde oss ut som mama- noela. Me hadde og leigd inn ein klovn, sa det var veldig god stemning. Men alt dei seier om kor korrupte politiet her er, stemmer. Eg vart sa sinna, sa sinna. Eg kunne slatt dei ned. Siw tok bilder nar me delte ut pakkane. Det likte ikkje politiet. Dei tok ho med pa eit avlukk og forlangte pakkar av ho for det ho hadde gjort. Ho nekta og fekk ringt eit hogare hold av politiet. Men dei er ikkje betre. Sa ho fekk beskjed om a levera pakkar. Siw vart sa klart frustrert, for pakkane var til barna, ikkje til politiet. Ho provde a forklara at ho trengte a ta bilder for a visa til dei som har donert peng fra Noreg, at pengane gjekk til det dei skulle, men nei. Det endte opp med at dei ekkle, maskuline vaktene fekk 8 pakkare. Sa fryktelig irriterande. Eg trur ikkje eingong at dei har eigne barn a ta pakkane heim til, sa lesbiske som dei sag ut. Dei burde absolut ikkje ha hatt jobben. Ei anna insatt dama med 4 barn, vart guida rett inn pa eit rom etter a ha fatt pakkane. Ho matte gi fra seg alt. Sa fryktelig egoistisk av politiet. Det viste seg og til slutt at me hadde for fa pakkar. Ho som hadde hjelpt oss a laga listene over kven som budde i fengselet (for dei listene fins ikkje hos politiet, verken insatte eller barna deira som bur med dei), hadde sine favorittar, sa dei ho ikkje likte hadde ho heller ikkje oppgidd navnet pa. Nar fangane oppdaga detta, vart det styr, brak og krangel, sa me matte berre koma oss ut i ei fala fart. Fengselt gir alltid streke oplevelsar, men og gode opplevelsar. Eg trur at uansett om me ikkje hadde nok pakkar, sa fekk me vertfall oppmuntra dei litt. Sist gong me var i fengselet, sa var ei dama hog gravid. No nar me var der sa var barnet fodt. Guten var sa snill og roleg. Eg matte nesten plag den litt til tider, for a sja om det var liv i den. No jobbar Siw med a fa adoptivforeldre til han. Frmtida hans i fengselet er ikkje sa lys. Mora har enda ikkje fatt dommen sin for a ha drept farne til barnet, som voldtok ho. Dessutan har ho 3 barn fra for av pa under 5 ar. Uff, for tilstandar.

17. mars 2005

… Ho smilte den dagen eg punga ut 800kr for skap til barna. Men ho syns det har vore tull at eg har tatt enkelte jenter til tannlege, doktor, kjopt sko til nokre jenter, gjeve peng til skulemateriale nar barna gang pa gang har blitt sendt heim av larerane fordi dei ikkje har rad til a kjopa alle bokene/ fargane… Sa du skjonar at pangane som du sendte til barna er blitt godt brukt mamma. Men alt toppa seg for Majora da me pa sist lordag inviterte alle jentene og alle guttane pa guttehjemmet til svommebassenget. Det var 110 barn. Mange av jentene har brodre pa guttehjemmet, sa alle var sa glade. Me hadde med god mat som me stod opp og laga for me for. Jentene leikte heile dagen og nesten alle sovna i bilen pa tilbakevegen, sjolv om det var vel ukonfortabelt, sidan me var 33 stk inni ei folkevogn til 10 eller 12 personar. Typisk Bolivia. Men det gjekk bra. Det var berre ein halv times kjoretur. Som sagt alle koste seg, utnom Majora. Ho var drit sur og meinte at donsjonen som Siw hadde fatt inn kunne blitt brukt til noko betre. Som a laga blomsterbedd. Majora ser ingen glede i leik.

8. april 2005

Pa mandag var me ein gjeng ute og at. Ho eine dama kom med ein liten gutt som ikkje var hennar. Ho er sosialarbeidar og denne gutten var komen inn pa ein barneheim tidlegare pa dagen, men ingen har plass til han, sa ho har han midlertidig. Han var berre 3 ar. Pa henda hadde han store opne sar. Eg meinar , skikkleg kjottsar. Mamma hans hadde brendt han som straff. Men likavel sa skreik han nesten heile kvelden, fordi han ville til mamma si. Absolut ingen modre bor feila sa hardt, for barna har sa utrulig morfolelse… Det var trist a sja han. … Det er ei jenta pa heimen min. Som stdaig lever i ein fantasi verden. Ho er 7 ar og mammaen jobbar i Spania.Jenta har ikkje klart og godta at mammaen har «forlatt ho». Sa stadig gar ho rundt og fortel at pa lordag kjem mamma. Ho trur det sjolv og gledar seg . Men mammaen ma vera lenge vekke. Det er litt av ein nod, nar foreldra reiser fra barna sine i arevis, for tena peng. … Pa kvelden i gar var eg med Siw, to til norske og frelsesatrmen og delte ut mat til lim sniffarane. Forst flote eg meg som ein turist som var og sag pa elendigheta til andre, sidan me var 4 kvite sammen. Men etter kvart som me byrja a dela ut mat gjekk det betre. Det eg sag i gar kveld er det versta eg nokon gong har sett. I gar var det to limsniffarar som vart skutt og drept, sa me kunne berre kjoyra til den eine staden for a dela ut mat. Den andre staden var for farleg. Da me kom til «huset deira» stod ei jenta og hyl grein. Ho kan ikkje ha vore meir enn 13 ar. Ho var kjarasten til han eine dode, som lag inne i huset. Dei hadde likvake nar me kom. Menge kom ut av huset og dei sniffa lim konstant. Eg trudde dei sniffa litt og sa sniffa igjen om 20 min. Men dei hadde nasen oppi boksen med lim heiletida. Dei var sa fjerne. Da me begynte a dela ut mat tok han eine norske bilder. Da var alt om den dode gloymt. Alle lo og ville ha tusen bilder tatt av seg. Det kom mdre ut av huset med babyar. Nesten alle kvinner uten baby hadde baby mage. det var falt. Eg sag verdas skjonnaste jenta. Eg kjem aldri til a gloyma ho. Ho var sa roleg og smilte. Ho var ikkje meir enn 8 mnd. Etterpa at me var dratt, sa sa sjefen for frelsesarmen at grunnen til at babyen var sa roleg, var at dei gjev lim til barna sine og. Da vert dei rolegare og det tek vekk sulten. Me kunne jo sja at sniffarane var som kaniner, men me sag berre eit barn mellom 1 ar og 10 ar. Han sa at grunnen til at me berre hadde sett ein gut pa 5 ar der, er at nesten ingen babyar overlever. Dei sluttar a skrika etter mat, for limen tar vekk sulten. Og sniffarane er sa langt vekke at dei kjem ikkje pa a gje barnet mat om dei ikkje skrik. Etter ei stund fekk me koma inn i huset. Der var den dode guten, mange grein, men dei fleste var berre vekke. Det lukta fryktelg urin og lim. Me klarte ikkje a vera der lenge. Men me bad for den dode sammen med sniffarane og gav nokre penger til kista og begravelsen. I sist veka hadde sosialkontoret planar om a ta 20 barn vekk fra sniffarane, men klarte berre a ta 4. No ma dei sosialarbeidarene ha politivakt 24 timar i dognet. Sniffarane er sa vekke at dei skjonar ikkje at barnet vil fa det betre om sosialkontoret tar dei. Sniffarane ser jo berre at barna er rolege og snille (pga limen) , s adei trur at dei har det bra. Me kunne berre vera i huset deira i 10 min. For sniffarane var redd me skulle ta barna fra dei. Sa stemninga var litt spent. Eg folte meg aldri heilt trygg og limstanken gjorde sitt til at eg syns det var nok med 10 min i huset. Da me koyrde heim att, sa me nesten ingenting til kvarandre pa ein time. Me var heilt tom inni oss. Det var sa falt at det var ingenting a seia. Dei var sa unge. Fleste mellom 10 og 20 ar. Dei er kasta ut heimanfra og bur pa gata. Dei hadde nok ikkje mange mulighetar for dei byrja a sniffa lim, men valget om a byrja med lim har dei vertfall tatt sjolv. Men babyane som far lim inn fra fyrste veka dei er fodt, dei har absolut ingen framtid i mote. Eg har skjont at det viktigaste er ikkje materielle goder, det er berre narhet, oppmerksomhet, ansvar for eigne handlingar og kjarlighet som egentleg tel til slutt.

10. april 2005

Har snakka med Siw som jobbar pa fadderkontoret. Ho er super og 100 prosent til a stola pa, sa sjolv om eg reiser, sa vert alle pengene brukt til det me vil, sa lenge me betalar til ho og ikkje Majora. Eg trur pa ein mate at det ikkje er sa enkelt a hjelpa jenten mine for ein student, for dei er sa mange. Om du vil donera ein kino tur pa dei , sa kjem det pa ca 320 kr. Men om du kanskje vil hjelpa limsniffarane, sa kan du det. Kvar onsdag vert det delt ut mat til dei. Det trengs 80 kr kvar gong og det er alltid vanskelig a fa peng til det. Sa om du vil betala for mat til dei ei eller to gonger, sa hjelper det mykje. Da er bekymringar for a ikkje fa inn peng til dei vekke for ei lita stund. Eg veit at han so arrangerer opplegget for limsniffarane vert veldig glad for kvar krona. Han har planar om a kanskje kjopa skopussar utstyr til dei eller noko slikt i framtida, slik at dei kan ha » ein jobb». Slik at kvar krona hjelper. Du er student, sa alle forstar at store belob ikkje er mulig for deg. Det har eg og funne ut at det ikkjer er for eg. I byrjinga ville eg jo helst bli fadder til alle barna, men har no funne ut at dei seier okonomien min i ara framover nei til. Sa min familie og eg har no bestemt oss for a betala taxi til 3 barn kvar dag til og fra skulen. Dei har lesevanskar og bor ga pa spesial skule. Det vert ca ti kr pa oss til sammen kvar dag. Sa det er ikkje mange kr nar bade og , pappa og mamma skal spytta inn. Ca berre 3 kr pa kvar, men alle kr hjelper. ..Om du forstar kva eg meinar.