Psykologhjelp
Nei, jeg er ikke på vei til psykolog, hvertfall ikke foreløpig. I april spurte jeg dere om litt pengehjelp til Bolivia. Det var dårlig respons, trolig på grunn av at ingen orket å lese hele den lange teksten om forholdene der nede. Men, Bambi og Morten leste tydeligvis teksten og bidro med 500,- I tillegg til mine 500,- ble dette 1500,- En ubetydelig sum for oss, men visstnok en betydningsfull hjelp for jentene. Her er en liten beretning fra svenske Siw om hva som har skjedd:
Vargas ar mycket glad over att vi skall ha mojlighet att arbeta md en psykolg!!! Vi har funnit en sa vrkar valdigt bra. Han skall jobba md personalen (Vargas inraknad) och md d 6 flickor som har mest problem, vilka ar:
- Victoria Crespo
- Ximena Vasquz
- Evelin Vasquz
- Gladis Zentno
- Claudia Andia ( sexuellt utnyttjad av “tio”)
- Yoslin Mamani
Sedan langre fram skall han ha grupptrapì. Jag skall tala med honom i morgon. Men vi
beslot att vi ger honom de 300 Usd du lovat skicka och sa ser vi hur langt det racker for han skulle gora ett specialpris till flickhemmet. Langre fram skall han jobba md alla flickor i form av grupptrapi.Psykog ar valdigt dyrt, men nodvandigt. Och jag tror inte studenterna kan ge tillrackligt md “vard” och jag tror absolut detta ar nagot att satsa pa och det goda i detta ar ocksa att Vargas ar myckt motiverad for detta. Hoppas det skulle finnas flera Oficerar som tanker sa….
Og ps. no som dollaren er låg, så fekk eg sendt 380 dollar i staden for 300.
Nå har jeg vært i USA i nesten to måneder, og ting begynner å normalisere seg. Det meste var ganske nytt og uvanlig når jeg først kom hit, men nå er det stort sett greit. Reagerer nesten ikke på noe av galskapen lenger. Det er fint. For å oppsummere hva de siste ukene har gått med til, så har jeg som tidligere annonsert vært i New York en liten tur. New York er en fantastisk by som jeg lett drar tilbake til. Helt rått uteliv og mye rart å se på. Jeg bodde i en leilighet 50 meter fra Empire State Building, noe som var et veldig greit landemerke i en ny by. Ellers kan jeg ta med at det koster skjorta utav det hvite i øyet å bo i den byen, men det er absolutt verdt det. Kan anbefales på det sterkeste.
Forrige helg var vi en liten gjeng som leide en bil og kjørte til Kanada - nærmere bestemt Montreal. Montreal ble valgt litt etter trekk-i-hatten metoden, men det viste seg å være svært bra. Vi ente på en slags nattklubb den ene kvelden som var helt legendarisk. Stedet hadde ikke noe navn, og var noe slags småhemmelig opplegg som egentlig var et helt hus. Innredningen var i noe slags halvvulgær barokkstil, og kanskje en anelse sossete. Skle lett inn og tok oss skikkelig ut. Nattklubber med badekar har vært mangelvare i de fleste byer jeg har vært i til nå. 
Passkontrollen inn i Kanada kan ikke sies å være annet enn meget streng. Vi ble spurt om vi hadde med oss alt verdens galskap, og pass, visum og dokumentasjon fra myndighetene i USA ble nøye lest og lagret. Det pussige er at når vi skulle tilbake til USA var de overhodet ikke interessert i å så mye som å se på passene. Med tanke på all kontrollen jeg har gått gjennom første gang jeg kom hit var dette meget overraskende. Kan se ut som om det lønner seg å ha riktig hudfarge ved den grenseovergangen.
