Lørdag 28 August 2004
Jeg er klar! Beinklar faktisk!! Sitter hjemme i leiligheten på Nordnes og drikker litt for meg selv. Jeg kjenner det kribler i kroppen, og føttene dirrer ukontrollert i takt med musikken. Jeg smiler fra øre til øre, og jeg vet med meg selv at dette kommer til å bli en av de største dagene i livet mitt.
På bordet foran meg ligger to billetter til ‘Hole In The Sky’, der hovedattraksjonen er Glenn Danzig, best kjent fra bandet Misfits.
Jeg løfter opp mobilen min og ringer. Ingen svar. Det begynner å bli sent, så jeg drikker opp og tar like godt turen bort i Wolffs gate. Her blir jeg sittende og vente. Den evigvarende summetonen sier meg ingenting. Jeg sitter fortsatt og smiler, litt redd for at vi ikke skal rekke konserten, men ikke noe mer.
Et par timer senere blir plutselig alt diffust og uvirkelig. Jeg vet ikke om jeg er våken eller ikke. Det føles som om jeg står bom stilt, mens hele verden forsvinner under meg. Plutselig befinner jeg meg på sykehuset, og like etter er jeg tilbake igjen. Alt blir ubetydelig og fjernt.
Henning Madsen er ikke lenger med oss
Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg tenker på ham, og jeg tror ikke det går en time eller et minutt uten at det er noen som har ham i tankene. Jeg vet han vil bli savnet så lenge vi som kjente ham fortsatt er i live, og jeg vet at vi aldri vil glemme ham.
Tenkte bare jeg skulle si det
Ping (2005-08-30, 14.16):
Nydelig.
Elisabeth (2005-08-30, 14.34):
Ja, nydelig og helt forjævlig på en gang. Henning er og vil alltid, uansett, være dypt savnet og høyt elsket. Fint innlegg, Marius.
tine (2005-08-30, 21.07):
utrolig fint skrevet!
monica (2005-08-30, 21.50):
Takk Marius. Dine ord varmer godt i mitt hjerte. Jeg er stolt og glad for at Henning hadde/har deg og mange andre gode venner.
Eirik (2005-08-31, 01.15):
Bra formulert innlegg Marius ,det kan du . …..
E
Knut (2005-08-31, 03.05):
Tenke paa ann kver dag