I Hymens lenker
I helgen var jeg i bryllup i Valdres. Kristian M. og Elise skulle inngå det evige troskapsløftet. Litt uheldig var det jo at det kræsjet med RFC, men det var liten tvil om hvor jeg måtte infinne meg. Særlig i.o.m. at jeg hadde det ærefulle oppdraget å være Toastmaster.. Jeg må inrømme at dette var et oppdrag jeg ikke tok lett på og at jeg hadde forberedt meg svært grundig. Likevel har ikke nattesøvnnen vært den best de siste dagene. Toastmasterjobben gikk som en lek. Jeg høstet mye applaus og det ble tilogmned skålet for meg da middagen var over :-). Gamle tanter og fulle onkeler mente det var noe av det beste de hadde bevitnet, og slikt varmer for en kar som aldri har vært toastmaster før.
Også på Nachspielet tok jeg på meg enslags lederrolle vad at Harald og jeg rigget til en bar der vi serverte drøyt sterke drinker og iskald øl. Det er litt skummelt med den berømte bukken og havresekken, men jeg behersket meg. Folk ble hvertfall fulle og sistemann gikk hjem klokken 10.30
Nå er Kristian og Elise hvertfall gift og må leve lykkelig sammen i alle sine dager.
Ha en bundet dag.
Ping
Pulsen stiger, “Difficulty level 7″ og siste bossen, M.Bison er min siste hindring før jeg får muligheten til å skrive 3 Bokstaver og trone høyest på High Score’en. Etter mye klabb og babb står begge til slutt med minimalt med liv, i det øyeblikk mens svetten renner av konsollen, er mine fingre akkuratt der de skal være.. “Fram, Ned, Fram, Punch”……. “Shoooryuken!!!!”
Mor og meg skal ta 
