2006-06-29, 01.25 av Ole Kristian
Skolen er avsluttet å eksamenskarakterene begynner å komme sigende. Så langt er allt vell. For noen uker siden var jeg i Grimstad med jobben. Her skulle vi lære om noe nytt utstyr. Dette var et hyggelig arrangement. Vi var på fabrikkbesøk på den NØGNE Ø-Det Kompromissløse Bryggeri. Dette er norges største leverandør av flaskemodnet, upasteurisert og ufiltrert levende øl. De produserte 24 ulikte typer øl der. Prøvesmaking var det duket for. Jeg var innom syv forskjellige sorter hvertfall. Ble overrasket over hvor godt de ulike øltypene passet til ulike smaker. Sølvløk og valnøtter foreksempel. Nydelig kombinasjon. En dessert variant var is, jordbær og ølsaus. Denne var den siste jeg smaket på så jeg var meget full i magen. Men det smakte godt det og. Den ander dagen vi var der ble det båt tur. Vi var ute med M/S Bibben, en 82 fots trebåt på stålspant, bygget i Sverige i 1942. Her var det reker, vin og sang. Et hyggelig tiltak. Dette var en lliten smak av hva sommeren har å tilby. Jeg har begynnt jordbærspise sessongen, Joa sine jordbær smaker konge. Har spist fire korger alene så langt. Nå er jeg på jobben, skal være her til langt et stykke ut i juli. Etter det blir det slikking av sol å lavt tempo.
Ha en fortyllende dag.
2 kommentarer »
2006-06-28, 07.56 av Anders
Da var alle mine karakterer på plass. Endte opp med to B-er og to C-er dette semesteret. Er veldig fornøyd, spesielt med tanke på at jeg tok 45 studiepoeng, noe som tilsvarer 50 % mer enn normalt. Nå har jeg så vidt over C i snitt. Det er karakterene fra det første året på informatikk som trekker ned. Nå mangler jeg 40 poeng for å fullføre bachelorgraden i informasjonsvitenskap. Det er foreløpig uvisst om jeg velger å ta disse på ett eller to semester i Bergen.
Ingen kommentarer »
2006-06-27, 07.56 av Anders
For en knapp uke siden møtte jeg opp på Stavanger Universitetssjukehus klokken 07.00. Nei, jeg liker ikke å være tidlig ute, men det var tidspunktet jeg skulle møte opp. Her ble jeg sittende i vel 6 timer uten å få noe informasjon. Heldigvis hadde jeg med meg to gode venner – én elektronisk og ei Best. Så begynte helvetet. Kledd opp i kun bokser og en kjortel ble jeg lagt i en seng. Mot min vilje ble jeg fôret med noen hvitevarer som kjapt ble spyttet ut igjen. Restene som ble liggende på kassen min ble plukket opp og dyttet inn igjen. De skulle hjelpe å roe meg ned før narkosen. Søsteren skrek fortvilet «eg trorkje me kann opperera hann her, får ikkje roan ner!» Stikket kom omsider, og jeg kjente en kribling som startet i høyre arm, og beveget seg oppover nakken, hode og hjernebarken før jeg sovnet søtt inn.
Det første jeg husker er at jeg 4-5 timer senere blir vekket av homsen Jonas. Han kommer inn på barnerommet jeg ligger på med en tisseflaske i hånden. På lyst og lespende jærsk får jeg beskjed om at jeg har fått inn halvannen liter væske intravenøst som må ut igjen. Flasken blir plassert under dyna og Jonas beveger seg dansende ut. Ikke sjans. Ikke nubbesjans. Ikke én dråpe. Ikke litt trykk. Ingenting. Noen minutter senere kommer oversykepleier Jonas dansende inn. Jeg gir klar beskjed om at jeg trenger noen minutter til. Ikke sjans. Ikke nubbesjans. Ikke én dråpe. Ikke litt trykk. Ingenting. Historien gjentar seg selv. Jonas kommer inn, blir kommandert ut. Ikke sjans. Ikke nubbesjans. Ikke én dråpe. Ikke litt trykk. Ingenting. Når han kommer inn siste gang blir ikke mine ordre hørt. Utstyret han holder mellom hendene bekrefter hva jeg frykter – kateteret er på vei. Slaget er tapt, såpass skjønner jeg. Øyelokkene brukes for å sperre lys ute, og jeg strammer alle muskler jeg har i kroppen. Smerten i ryggen blir fort glemt. Katetersjefen spør om han skal ta ned bokseren eller om jeg fikser det selv. Utfallet husker jeg ikke, men smerten når han fører slangen inn i urinrøret glemmes aldri. Sekundene blir timer. Melkingen er uutholdelig. Vi snakker full «bånnings».
Jonas og meg pratet aldri mer.
8 kommentarer »
