Fyll opp lungene

«Fyll opp lungene, åååooh …»

Det er tirsdag og jeg sitter på Color Lines rute til Kiel. Even og meg er på vei til det gode liv. Jeg vet godt hva som venter meg. Almdudler, Jägertee, Glühwein og lederhosen. Det er de nevnte faktorer som trekker oss sydover. Uheldigvis er selvdisiplinen så sterk at det eneste vi skal leske oss med de neste ukene er kokken Evens XL1-mikstur fra kamelryggene vår. Snøutsiktene er kanskje ikke de beste, og jeg fikk mange spørsmål på søndag hvorfor jeg drar vekk fra «Nordens Chamonix». La oss gå et par dager tilbake, for å se hva som skjedde i helgen.

Fredag. Etter endt tjeneste i (soon-to-be) suksessbedriften Firkant ble jeg plukket opp av Meksikaneren Anders (bildet). Videre hentet vi resten av jyplingene og satt kursen nordover. Målet er selvfølgelig Røldal. Tommy hadde med seg vinterens store slager, «Natur» av genierklærte Kong Sverre. Åpningssporet kommer til å snurre på alle dalens spillere i vinter. Vel fremme på Posthuset tok jeg noen små brune mens jeg preppet brett, og leste Rubens reisebrev fra Fillipinene.

Lørdag. Ble plukket opp av Fiskå Fags som på fritiden flår griser, flytter jern, og spiser kreatin. Dagen var preget av vind, null sikt og fantastisk snø. Det ble mye skogskjøring, og jeg klarte å feste et par luftferder på minnebrikken. Bildet viser at Bård også denne vinteren vet å forsere seg i terrenget. Fornøyde, og vel vitende om neste dags værforutsikter dro vi på etterski på S-laget med kaffe og pepperkaker.

Etter fortært pizza var det tid for en real omgang Stiga snowracer. På snødekte veier dro Anders’ Peugeout oss. Kveldens fartrekord ble fattige 70 km/t, bare 90 bak bygderekorden. Man trenger vel ikke å være rakettforsker for å vite hvem som innehar den …

Søndag. Vinden var borte. Sikten var tilbake. Snøen var tørrere og dypere. Hekkan. La nye spor i fjellsiden hele dagen. Brettformen min begynner å komme tilbake. Slikt hever selvtilliten ufattelig mange hakk. Noen ymtet frempå at det var den beste skidagen på to år, tross brukket kragebein. At Sondre (bildet) og meg avsluttet Djevelrenna i (litt oppkjørt) pudder påvirket heller ikke dagen negativt.

Takk for helgen folkens!

«…, så kan vi synge mens vi slår på trommene.»