Stor dag
I dag er jeg en smilende Anders. Løpet gikk knallbra. Vi startet på gamle Stavanger stadion. Åpnet med 4 min. og 40 sekunder på første kilometer, noe som var langt raskere enn planlagt. Etter mine kalkuleringer skulle jeg ligge på 5 min. og 15 sekunder. Plutselig gikk det opp for meg at matematikkunnskapene hadde spilt meg et lite puss, fordi den rette tiden var 5 min per kilometer. Kilometrene gikk unna. Etter første mila lå jeg rett under 50 minutter. Kjente en liten strekk bak låret, og den normale hudgnissingen, men utover det var det ikke mye å klage på. Fant meg et felt som hadde samme målsetning som meg, og holdt meg der en god stund. Etter litt over halve løpet måtte jeg stoppe og pisse. Det er skummelt ettersom beina lett kan stivne til totalt, men jeg turde ikke pisse på meg slik som forrige gang siden det ikke regnet. Slet litt med å ta igjen feltet, men det gikk til slutt. Når jeg passerte 25 km kjente jeg at formen var bra. Fant frem noen gamle godlåter med trøkk og økte tempoet. Feltet mitt forsvant, og det føltes godt. Nå begynte jeg å ta igjen en del halvmaratonløpere som startet senere enn oss, og det hjelper utrolig på psyken. Når jeg passerte tre og en halv mil ble smilet større og større. Dette er en terskel for mange, og det er her de fleste møter den velkjente maratonveggen. Hadde her mer å gi, og koste meg faktisk de siste kilometrene inn til Stavanger sentrum. Mot slutten gav jeg alt. 2-3 kilometer med 190 i puls. Herlig å høre navnet mitt ut fra høyttaleranlegget i Vågen mens jeg passerte målstreken. Absolutt verdt slitet! 42 kilometer tilbakelagt på under 3 timer og 25 minutter. 12,3 km/t i snitt. 162 i snittpuls. Herlig!
Det siste halve året har jeg kjørt mye mindre langkjøringer og fjellturer enn tidligere. Jeg har løpt mer intervaller, og jobbet en del med beinstyrke. Og så har jeg har mye mer fokus på sykling. Har fulgt noen tips og trosset mange flere. I forhold til forrige tur gjorde jeg mye mindre planlegging med tanke på matinntak. Det er kanskje det beste å stole på magefølelsen. Det funket hvertfall i dag.
Vil rette en stor takk til alle dere som svetter med meg, og alle jeg rådfører meg med på den lange og egoistiske veien til Norseman neste år. Dere vet hvem dere er.
