Andermatt

Gemsstock-gondolen i AndermattI januar 2007 var Even og meg gode tre uker i Andermatt, Sveits. Vi laget en liten repotasje som aldri fant den rette veien.

Tekst og foto: Even Ofstad og Anders Ekkje Slettebø

Even i fint drivMed avreise så tidlig som før julaften var forhåpningene store til at vi skulle få godsnøen for oss selv i de sveitsiske alpene. Det er stort sett lite folk som har begynt å tenke på skikjøring så tidlig på sesongen, og skibumsene er enda ikke dratt fra Sverige. Skibumser er ofte synonymt med svensker. De er flest, de gjør mest utav seg, og de reiser i flokk. Du har kanskje vært i St. Anton? Der kan jeg garantere at du hører svenske gloser i heiskøen tidlig vinterdag. Andermatt derimot, har i utgangspunktet ikke så mange sengeplasser, og dermed ikke så mange skibumser heller. Når vi ankom byen, eller rettere sagt landsbyen, var det kun én svenske å oppspore. Hans navn var Hasse, og hans gjestfrihet var helt i toppsjiktet. Det er dyre leiepriser og det bittelille stedet har kun 1400 sengeplasser til rådighet. Alle kjenner hverandre, og man hilser i øst og i vest til alle man passerer på vei til heisen, eller til Spycher for en liten apre ski. På Spycher kan man også få i seg en deilig italiensk pizza til en overkommelig pris.

Daniel Erik Hansson titter utover fjellene etter snøfallAndermatt ligger på 1444 moh., og for å komme seg dit om vinteren må man kjøre opp den meget svingete veien fra Altdorf. Den klamrer seg til en dyp ravine som snirkler seg opp til byen, og er et flott skue på solrike dager. Et annet alternativ, eller det eneste andre alternativet, er å komme fra vest gjennom Furka-tunellen, med bil-toget i enden av dalen. Det er kun en halvtime med bil fra Altdorf, og ca. én time på gode veier fra Luzern. Dette betyr at det alltid er en del mennesker oppe i fjellene i helgene, mens i ukedagene har man stort sett alt for seg selv.

AlpetogPlanene er store i Andermatt, og rike onkler fra varme strøk investerer i den flotte alpedalen. Golfbane i verdensklasse, nye hoteller, og nye heiser er planene i årene som kommer. Andermatt vil nok bli forandret til det bedre, eller til det verre, som noen nok vil si. Uansett så vil dette føre til en to- eller tredobling av overnattingskapasiteten, og det vil gjøre det mer tilgjengelig for skibumser og helgeturister. Eksempler på sjarmfulle steder som er blitt omgjort til pengemaskiner finnes det nok av i alpene. Ønsker du å oppleve Andermatt som dét byen ér, bør du dra nå. Du vil ikke angre.

Anders tester sikkerhetsutstyretAndermatt er snøsikkert. Én av grunnene er høyden på dalstasjonen. Gemsstock-gondolen ligger kun 5 minutters gange fra sentrum. Den tar deg med til Gurschen På 2212 meter og videre opp til Gemsstock på 2963 meter. Her har man muligheter for nedkjøringer i alle himmelretninger. Felsental og Giraffen kan nevnes som noen av de mest kjente nedkjøringene. Fjellet er oversiktlig, og man ser mye av Gletscher fra Gondolen på vei opp. Skredfaren i Andermatt, som ofte er høy, tas svært alvorlig. Etter snøfall hører man smellene grytidlig om morgenen. Da er Carlos, «Chief of safety», og teamet hans rundt på fjellet med dynamitt og sikrer det etter beste evne. Nedenfor midtstasjonen finner man «Avalanche Training Center» som faktisk er ganske godt besøkt. Her kan man teste ut sine kunnskaper om kameratredning ved hjelp av en skredsøker (sender/mottaker) og en søkestang. Man velger hvor mange personer som er tatt i det fiktive skredet, og hvor lang tid man ønsker på å finne dem. Når man har funnet en person stikker man tre ganger med sonden til man får et signal fra sentralen som bekrefter funnet, og søker videre til neste person. Ved sentralen er det plassert store skilt som beskriver hvordan senteret fungerer, og hvordan man utfører et søk, men man kan også få instruksjon fra skipatruljen. Even og Anders prøvde lykken, men konkluderte med feil på anlegget da de ikke hadde funnet noen etter 20 minutters søk. Problemet var at de søkte i feil område. Konklusjonen er at man ikke alltid kan tenke logisk når uhellet er ute. Alle senderene var plassert på flaten, og ikke i henget, som vi tok for gitt.

Sam Alinski gir gassGrunnen til at Andermatt ble reisedestinasjon denne gangen var at det lå på topp over anlegg med mest snø i alpene. Men selv med 130 cm på toppen var det stort behov for et godt påfyll med pudder. Frem til over nyttår måtte vi ta til takke med is og stein sammen med nyttårsturistene. Det var ikke lenger positivt at vi ikke hadde sett antydning til skydekke selv etter to uker. Etter litt for mange dager med sol og kos kom det vi hadde ventet på. Starten på det nye året ble ganske så positiv. Det snødde tett, og vi fikk tre-fire gode pudderdager. Sam Alinski med sin egne stilGemsstock ble omvandlet fra kunstis til et puddereldorado. Her finnes utrolig mye artig og utfordrende terreng som er tilgjengelig rett fra heisen, og er man der i ukedagene så har man det meste for seg selv. Når Gurschen blir sporete og oppkjørt, er det et bra alternativ å ta toget som tar deg med til Oberalpass. Dette er en liten togstasjon med restaurant som ligger på 2044 meter, og man tar en t-krok videre innover i fjellet. Her er det kjøring i løype som gjelder, men det finnes òg lett tilgjengelige nedkjøringer utenfor traseene. Vi fant store, usporede områder flere dager etter snøfall uten å måtte ta et eneste stavtak. Det er korte, men morsomme runs, og man sklir rett tilbake til ekspressheisen for ny omgang. Området over landsbyen Sedrun ligger for det meste i skyggen, og snøen holder seg tørr og fin i lengre perioder. Det ligger i en ravine, så snøen blir godt beskyttet mot vinden, og det får fort påfyll med ekstra pudder etter snøfall. Når man kommer til Cuolm Val er det første man ser et stort jernkors, som står til minne om soldater som omkom i et enormt snøskred for mange herrens år siden. Dette bekrefter at området er lunefullt, noe vi òg fikk erfare. Even i SedrunEtter kjapt væromslag med mye vind og snø kan forholdene bli lumske og usikre. I løpet av få timer opplevde vi to middels store flakskred. Heldigvis gikk det bra også denne gangen. Erfaring og forsiktighet til tross – vi kunne måle en bruddkant på nesten halvannen meter på det største skredet den dagen, så vi kastet fort inn håndkledet og tok turen tilbake til Andermatt.

Even kjører pudderEtter drøye tre uker har vi fått oppleve alpebyen på godt og vondt. Vi ble sett på med uforståelige blikk av de lokale når vi trampet gatelangs i midten av desember. Etter mange og lange anbefalinger om å komme hit i mars har vi nok bestemt oss …

5 thoughts on “Andermatt”

  1. Se der ja, endelig lønnde d seg å stikka innom Kaskjer.com :) Kjekt å lesa, sko nesten vært ein artikkel på friflyt elle noge!

    Reiste dåkke andre plasse åg? elle reiste dåkk hjem rett itte nyttår?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.