Fly baby, fly

I går var det endelig tid for å få omsatt bursdagspressangen min i handling. Guro ga meg en flytur i pressang, men av ulike grunner har det ikke passet før i går. Men som med Carlsberg, verdt å vente på. Jeg troppet opp på Kjeller flyplass og møtte mannen jeg skulle fly med. Været var så bra som det kunne bli. Helt blå himmel, knapt et vindpust og sikt til horrisonten. Vi tok av i den lille Cesnaen i retning Hakkadal og klatret sakte men sikkert til 2000 fot. Da vi nådde marshøyde spurte Sindre om jeg ville prøve å fly litt. Om jeg ville???? Det er en liten drøm jeg har hatt siden jeg var 7-8 år da fatter tok meg med ut på Fornebu for å se på flyene.

Jeg tok stikka og fikk beskjed om å følge dalen oppover og å ta flyet til 2500 fot. Jeg dro stikka til meg, slik jeg er vant med fra simmulatoren på PC’en. Ai ai ai. Bi så litt. Her må alt tas rolig. Vi klatret til 2500 og jeg stabiliserte henne der. Det er heller ikke som på simulator. Å holde en gitt høyde altså. Luftstrømmer gjør at flyet stiger og synker som en dupp i en laksemære. Jeg jobbet så jeg ble nesten svett, men klarte å holde både kurs og høyde samtidig som jeg hele tiden måtte holde utkikk etter andre fly. Sindre tok seg av kommunikasjon med tårn og fly i området, og jeg tror han hadde full oversikt over bevegelser i luftrommet rundt oss.

Etter en toutch and go på Eggemoen fortsatte turen til Hokksund og Drammen og så videre over Asker til Holmenkollen, Lutvann og tilslutt tilbake til Kjeller. Jeg styrte flyet nesten hele veien utenom alt som hadde med landing og letting å gjøre. Sindre sa hvertfall at han syntes jeg hadde vært flink og at det var greit med passasjerer som ville fly litt, for da kunne han ta seg av all navigasjon og kommunikasjon.

Jeg tror flyturen kommer på topp 3 av pressanger jeg har fått noensinne, og også på topp 5 av kule ting jeg har gjort. Eller kanskje tiogmed høyere. Akkurat nå kommer jeg ikke på mer enn en eller to ting som har gitt meg større kick. Det var ikke adrenalinet som gjorde det, men følelsen av å bevege seg i tre dimmensjoner var helt rå.

Tusen takk til Sindre for at han lot meg holde stikka og fly så mye og ikke minst til Guro for en fantastisk pressang.

Ha en svevende dag.

Ping