Gulmarg, India

Fra venstre: Ruben, Viggo, Are, Anders og Myri.
Fra venstre: Ruben, Viggo, Are, Anders og Myri.

Vinterens store opplevelse var uten tvil Gulmarg, India. De staute karene Ruben, Myri, Viggo, Are og Svetti var på en oppdagelsesferd av de store.

Beklagelse: denne saken er ikke skrevet med kaskjers lesere som målgruppe, og kan derfor virke noe kjip for dere uten interesse for frikjøring.

Hyggelig møte med de lokale
Hyggelig møte med de lokale

Etter å ha fått med oss de obligatoriske turistmålene som «Taj Mahal», ett av verdens syv underverker, dro vi til Kashmir, nærmere bestemt Gulmarg. Ble møtt av nydelige fjell og våpen i alle kanter. Til tross for skumle geværmunninger stod det ikke på humøret til de lokale. Alle var hjelpsomme og ville ha et ord med i spillet.

Gulmargs skisenter består hovedsaklig av to gondbaner plassert etter hverandre. Fase 2 av gondolsystemet ligger på 3950 meter over havet, og er dermed verdens høyeste gondol. Ned til mellomstasjonen har man 900 høydemeter med lange og oversiktelige renneformasjoner. Det kryr av renner og rygger, og alt er kjørbart så sant skredfaren ikke sier stopp. De første turene etter et snøfall kjører man fra toppen til mellomstasjonen i jevn, bratt helning. Når de nærmeste nedkjøringene begynner å bli oppkjørt er det bare å skli 100 meter lengre, og kaste seg utfor neste nedfart. Det er virkelig luksus. Det mest tilgjengelige terrenget ligger ski høyre for anlegget, men også andre siden har fantastiske mulighet, men her kreves litt mer innsats. Ved å følge ryggen ski venstre går man opp til 4200 meter og blir møtt av et heftig alpint terreng med det beskrivende navnet «Shark’s Fin».

Ape som er sulten på kjeks

De dagene heisen er stengt er «Monkey Hill» et sikkert trumfkort. Her kaster man brett eller ski på ryggen og trasker 20 minutter til toppen. Kjøringen er superleken gjennom store grantrær som aldri tetter seg til. Også her er helningen bratt og jevn, og fart er aldri et problem. De store trærne sørger også for at vind og sol i liten grad får påvirket snøen, så godsakene holder den riktige konsistensen lenge etter et dryss. Navnet «Monkey Hill» har en naturlig forklaring, og du treffer ofte på en liten sjarmerende, dog beskjeden kamerat, i trærne.

Viggo opp-ned på vei til Babareshi.
Viggo opp-ned på vei til Babareshi.

Andre alternativer er kjøring ned til landsbyene Tangmarg og Babareshi. Her får man skogskjøring i verdensklasse, og treffer man riktig får man lange nedkjøringer uten å måtte krysse veien. Transport tilbake igjen er sjelden et problem, de lokale piratdrosjene kjører kontinuerlig rundt på fjellveien på jakt etter kunder.

Gulmarg har blitt satt på kartet som reisemål for frikjørere gjennom filmer som Kong Vinter IV og Seven Sunny Days, så dra ikke til India i håp om å få ha varene i fred. Folk fra alle kanter av verden kommer hit, og en del blir sesongen ut. Foreløpig er det heldigvis nok for alle, og kampen er minimal i forhold til populære anlegg hjemme eller i alpene.

Bildene får tale for seg. Her er en liten smakebit av hva dere finner i galleriet. Sjekk også friflyt.no.

Publisert
Kategorisert som Blogg

Av Anders Ekkje Slettebø

Anders er en 80-modell som bor i Sandnes. I det daglige jobber han som webanalytiker i Webstep. Når han ikke jobber henger han med samboer, to barn og hund.

4 kommentarer

  1. Har venta på dette innlegget! Hørres nice ud! Likte at det ikkje hørrtes ud som om du sto på kanten av høge klipper heile veien, men at det va mye bratt å fin kjøring.

    Kem av dåkke va d som va mastermind på denne turen?

  2. Det var fantastisk tur, bra ski, bra folk og fantastisk reise følge.
    Har ventet på dette innlegget jeg også :)
    Og masterminden bak denne turen var vel Are tror jeg. Organisatorer var Myri og Viggo.

Kommentarer er stengt.