Kirgisiske hestekrefter

Are Hoff bruker terrenget
Are Hoff bruker terrenget, Karakol i bakgrunnen

I vinter var vi fire gutter på eventyr i Kirgisistan, én måned før revolusjonen brøt ut. Her er min historie. Vinteren 2011 ligger dårlig ann med tanke på skredfare, og har du tenkt å ferdes i bratt terreng i vinter anbefaler jeg deg å sette av tid til en gjennomlesning. I bunn av artikkelen finner du bilder.

Altyn Arashan-dalen, Kirgisistan

Are Hoff er flink med tøylene
Are Hoff er flink med tøylene

– Cho, cho! Are gir bestemte ordre, holder seg fast i tøylene, og sparker med sjenklene for å få hingsten til å tråkke fremover, ikke bakover. De tynne klovene har ikke mye bæreflate i nysnøen, og hesten virker frustrert. Akkurat nå ønsker vi å komme oss videre nedover dalen – ned i trygghet. I løpet av de siste timene har vi krysset flere store, ferske snøskred i dalbunnen, og vi er mildt sagt nervøse for nye etterskred. Skredfaren er eksplosiv og vi savner de trygge omgivelsene hos vår matmor Gulnara nede i byen Karakol.

Kirgisiske hestekrefter i mektig natur
Kirgisiske hestekrefter i mektig natur

Reisefølget er fire naive, norske brettgutter, og vi befinner oss i Altyn Arashan-dalen i Kirgisistan. De siste dagene har vi bodd i en fjellhytte med det fasinable navnet Yak Tours Hotel. Fem timer fra nærmeste sivilisasjon, og elleve timer fra nærmeste fungerende sykehus. Med oss på laget har vi brødrene Anbek og Matov. Begge er erfarne fjellførere, men ut i fra tøyet kunne de like gjerne vært uteliggere. Alle kirgisere kler seg likt, uansett om man er kelner, bonde eller rytter. Slitte konfirmasjonssko, bomullsbukser og gjerne en overdel med falsk Adidas-logo innbrodert på brystet. Brun og sort er de dominerende fargene. Det eneste som bekrefter at guttene vet hva de holder på med er deres strenge kustus på hestene. Anbek leder ann, og Matov ligger bakerst og passer på at ingen faller av. Naturlige hestekrefter er ikke et tilfeldig valg for å komme høyere i fjellheimen. Hest er det mest brukte transportmiddelet i landet, noe som er utenkelig for fire vestlige hoder.

Fjellidyll på hesteryggen
Fjellidyll på hesteryggen

Etter en god uke i Karakols skianlegg ble vi sultne på andre utfordringer. Vår husvert, Azamat, ordnet med seks hester, én bikkje, og to reiseledere. Snøbrettene ble bundet bak på hesteryggene, og vi startet en uforglemmelig reise. I majestetiske omgivelser subbet vi sakte men sikkert opp den vakre dalen. Postkortmotivene dukket opp i alle retninger. Fabelaktige fjellsider, perfekte for vårt hovedmål – brettkjøring i ulendt terreng. Morsomme snørenner, åpne, lange flanker og bratte sider med krydder i form av rygger og klipper. De fem ridetimene ble en stor naturopplevelse. Glitrende nysnø på trærne dysset ned som englestøv i de svake vindkastene. Himmelen var klinisk fri for skyer. En mektig ørn fulgte nøye med på vår ferd. Alle håpet å få et glimt av ulv, bjørn eller leopard (ja, dalen huser faktisk 20 snøleoparder), men det ble med håpet.

Trespade gjør jobben
Trespade gjør jobben utenfor spahotellet

Med en lettere nummenhet i skinkene ankom vi «spahotellet». Altyn Arashan betyr «det gyldne spa», og har fått navnet sitt fra de mange varme kildene i området. Hytta vår ble drevet av et ektepar, og vinterstid kunne det gå ukesvis mellom hver gang de så mennesker. Stedet er et perfekt utgangspunkt for toppturer. Innerst i dalen troner fjellet Pik Palatka med sine 4260 meter over havet. Palatka betyr telt og er veldig beskrivende for fjellets karakteristiske topp. Etter inkvarteringen i det primitive soverommet ble vi invitert til middag og en interessant innføring i den kirgisiske metoden for å anskaffe seg koner. Så mange som halvparten av alle kirgisiske ekteskap blir til ved kidnapping. – So, you actually kidnapped your wife? – Yes, no problem. First two years trouble, but now fine. Storebror Anbek fortalte stolt om sin erobring. Kona hadde oppført seg noe problematisk de to første årene, men nå hadde hun roet seg, og de levde lykkelig sammen med to barn. Selv om det i 1991 ble forbudt med lov er kidnappingen akseptert blant folket. Faktisk er det så godtatt at brudens familie ofte stiller seg bak brudgommen, og taler hans sak. Hjemme hadde vi nok spart en del alkoholutgifter om vi hadde innført samme praksis for damesjekking. – Wanna bath in hot spring? Matov skjønte at vi var forsynte av suppa med pølse og søtsaker, og ønsket å vise oss spa-avdelingen. Selvfølgelig! Alle fasiliteter måtte prøves. Spaet var et stort badekar i betong med svovelluktende og rykende varmt, mineralrikt vann. De varme kildene har utrolig nok helbredende krefter. Vi har Snåsamannen, Kirgisistan har Altyn Arashan.

Skredfaren var stor mange steder i verden i år, også Kirgisistan. I Karakol opplevde vi ustabile og eksplosive snøforhold, og vi levde i håpet om at underlaget var blitt mer samarbeidsvillig nå som vi hadde flyttet oss og det hadde fått noen ekstra dager på å sette seg. Mange potensielle topper ble utpekt som ønskede mål, men før vi gikk for de saftigste biffene valgte vi å teste ut en snillere fjellside.

Skredet

Ganske tidlig i oppstigningen merket vi at underlaget hadde en uønsket oppførsel. Den kollapset og sprakk rundt oss, både i skogen og på åpne felt. Da vi krysset en åpen skredbane i en helning på ca. 20–25º ble vi overrasket av store snømasser som kom seilende ned på oss fra et punkt 200–300 meter lengre opp i fjellsiden. Skredet kom i tre omganger, gikk langs et skogsfelt og spredte seg utover. Det meste løsnet ned til bakken, og fløt på det underste laget.

Skredområdet
Skredområdet

Én ble helt begravet, to ble delvis begravet, og siste mann stod heldigvis utenfor skredbanen.Truger på beina, staver festet til håndleddene og snøbrett på ryggen medførte en svært begrenset bevegelighet under snøen. De to som ble delvis begravet klarte å komme seg ut av snømassene selv, og fikk gravd frem tredje mann. Fjerde mann avventet situasjonen grunnet fare for etterskred. Vi anser oss som en gruppe med lang erfaring og god kompetanse i frikjøring, topptur, og skredvurdering og -redning. Etter lang tid uten uhell innser vi selv at vi var blitt sløve, og gjorde ikke de vurderingene vi burde.

Hendelsen gjorde et ubeskrivelig stort inntrykk på oss. Det var, og er, skremmende å tenke på at vi var så nære på å gå på en kjempesmell, ti hele reisetimer til et skikkelig sykehus.

Etter at alle var i sikkerhet kjørte vi nedover i skredbanen og ble satt ut av det enorme området som hadde fått besøk av levende snø. Lengden beregnet vi til totalt 1000–1200 meter. Ettersom området vi beveget oss i ved krysningen var slakere enn 30º ble ikke skred ansett som en potensiell risiko. Fjernutløsning ble ikke vurdert. Fra vårt ståsted ble det ikke vurdert særlig høy fare for etterskred, men fra bunn av dalen så vi at det lå en stor flanke over utløspunktet som var blind fra skredområdet. Dette fikk oss nok en gang til å tenke hvor heldige vi var.

Det ble med den ene turen. Naturen er lunefull, og selv om fjellene lå til rette for lek, opplevelser spenning og nytelse, var ikke snøen på lag med oss denne gang. Kirgisistan har rå natur og mye nedbør. Så sant den politiske situasjonen er noenlunde sikker nøler vi ikke med å sende sterke anbefalinger til eventyrlystne mennesker om å avlegge et besøk. Du vil ikke angre.

Karakol

Karakol er en by øst i Kirgisistan med 75000 innbyggere. Byen ligger på østsiden av innsjøen Issyk Kul som er verdens nest største fjellinnsjø. 380 km vest ligger hovedstaden Bishkek. De fleste av turistene kommer til landet når snøen er forsvunnet og de værste vårflommene er over. Så lite som 2,5 % av turistene kommer på vintertid. Det er stort sett rike russere som trenger en avveksling fra sine egne skianlegg. Nordmenn hører til sjeldenhetene.

Turisthjelp

Azamat Asanov er mannen å ta kontakt med for å ordne overnatting, fjellføring og hestetransport. Han treffer du på e-post cbtkarakol@yandex.ru eller cbtkarakol@rambler.ru.

Reisen

Reis med Turkish Airlines fra Oslo til Bishkek via Instanbul. Bilturen videre til Karakol tar seks timer på dårlige veier.

Ski- og brettkjøring

Det finnes flere heisanlegg i landet, men Karakol er det eneste som har god heisbasert frikjøring. Toppen av anlegget har fine toppturmuligheter.

Andre aktiviteter

40 % av landet ligger over 3000 meter, og snitthøyden er 2750 meter. Kirgisistan er dermed et eldorado for fjellturer, ski- og brettkjøring, og klatring. Foruten naturopplevelsene kan man i Karakol besøke nydelige moskeer, kirker og museumer. Byen har også en zoologisk hage.

Kilder

2 thoughts on “Kirgisiske hestekrefter”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.