Må ut, bare må ut

Trangen til å komme meg ut er konstant og intens. En stor del av livet mitt handler om å være ute – alene eller med venner. Oppleve naturen. Elementene. Dele inntrykk. Føle spenning, nytelse og frykt. Enten det er på vinterfjellet med brett under beina og på sommerfjellet med pedaler under føttene.

Sykling i Myrkdalen i sommer
Sykling i Myrkdalen i sommer. Foto: Stian Sølversen

Det er så mye å se, høre og føle på når man er på tur. Jeg er supertakknemlig for at jeg har mange gode venner jeg kan dra på oppdagelser med. Av og til holder vi kjeft, av og til snakker vi om lettbeinte og hjernedøde tema og av og til finner vi frem til de dype samtalene.

Alt for ofte blir gode dialoger og fine samtaler drept av et gnål om utstyr. Når det skjer vil alltid én eller flere føle på seg at utstyret er begrensende for aktiviteten som bedrives, og det vil gå på bekostning av opplevelsen. Må det være slik?

Vi må lære å ha det gøy med det utgangspunktet vi har. Selv om utviklingen er spennende er jeg helt overbevist om at vi ikke nødvendigvis har det artigere enn Sondre Nordheim når vi er ute på ski.

På topptur på Sunnmøre
På topptur på Sunnmøre. Foto: Lise Messelt Fadnes

Har du noen gang takket nei til en tur fordi det har oppstått en personlig finanskrise? Kunne denne krisen vært unngått om du hadde klart deg med litt eldre utstyr?

Dra gjerne på tur med meg, men fokuser på opplevelsen og samholdet – ikke utstyret. Kjenn dine ekte verdier.

Kommer du til å ligge på dødsleiet og tenke at du skulle hatt en finere sykkel, eller at du skulle reist mer på tur og opplevd mer?

11 kommentarer om “Må ut, bare må ut”

  1. Dette er jo et kontroversiellt tema. Folk er forskjellige og stiller forskjellige krav etter ferdighetsnivå, forfengelighet osv. Når det gjelder brett og sikkert også ski så tror jeg de fleste hadde klart seg med enklere utstyr ettersom utviklingen går så fort fremover og et brett eller en ski er en ganske enkel sak i utgangspunktet. Det som er «mid range» nå er omtrent det samme som proffene kjørte på for to-tre sesonger siden. Når det gjelder f.eks sykler så er det litt annerledes ettersom en sykkel er en ganske komplisert innretning og en god fulldempet stisykkel eller dh-sykkel fortsatt koster rundt 20000 eller mer. Det viktigste er jo at det funker og det gjør ikke en billig sykkel. Men å kjøpe nytt bare for at det skal være nytt er for posers og å være fornøyd uansett(sånn som deg) er KRIK og det er skikkelig nørd. SKIKKELIG nørd. Jeg legger meg på en middelvei og tør å innrømme at jeg kan like en gjenstand fordi den er godt designet eller godt konstruert og at sånne ting forsterker gleden ved aktiviteten.

  2. Hvis «utstyrsjaget» får folk opp av sofaen og ut, er det da noe negativt? Eller er det de som lar seg påvirke av utstyrs nørder og ikke føler at utstyret de har er bra nok til det de driver med som er problemet?

    Så lenge du har bra nok utstyr til at det lar utfolde deg fritt, da har du bra nok utstyr til å komme deg ut.

    Personlig kunne jeg tenkt meg å blitt en bedre skikjører, bedre til å sykle utfor, bedre utholdethet på lange fjellturer. Men jeg har også en interesse for utstyret som jeg har med meg. Jeg kan sitte timesvis å lese om en eller annen duppeditt som jeg ikke har råd til. Men det gir meg en annen type glede ved det jeg driver med enn aktiviteten i seg selv. Det finnes alltid noe som går i stykker, det finnes alltid noe som har kommet i en bedre versjon.

    Så lenge en ikke tar opp meditering og yoga så vil det alltid være ett behov for utstyr. Det vil alltid være ett behov for å ha best mulig utstyr til sitt nivå og til sin lommebok. Har du en interesse for en aktivitet, er det ganske naturlig å interessere seg for utstyret som følger med aktiviteten.

    Å overfokusere på de som overfokuserer på utstyret sitt syns jeg tar like mye glede fra å bare være ute som noe annet. Folk er forskjellige, så lenge man er glad i hva man holder på med, betyr utstyret ingen ting…..så lenge det er i fungerer.

    PS: Amerika, den store satan, får kritikk for å ha gjort yoga om til en utstyrsfiksert «sport» hvor klær, de rette yoga mattene og de rette yoga sentrene har fått større betydning enn utforldelsen av kroppen og sinnet. Ingen ting er vist hellig lenger…

    1. Utstyrsjaget bidrar nok for mange til at man kommer seg ut, men fokus på gleden ved å oppleve natur kunne nok vært en vel så god faktor om flere hadde snakket om det. Jeg tenker ofte på én av mine store helter, Arne Næss, når jeg er ute i naturen. Han ble begeistret av så mye, fra en liten gråstein til et stort fjell. Et inspirerende natur- og livssyn.

      Jeg kaster nok litt stein i glasshus. I mine fleste hobbyer har jeg nok langt bedre utstyr enn jeg har behov for, og jeg kan irritere meg grønn over utstyr som er begrensende i den aktiviteten jeg bedriver. Alikevel gir det meg mye, MYE mer å være ute å sykle en time, enn å lese en time om en sykkel.

      Folk er forskjellige, men poenget mitt er at jeg synes det er feil når utstyrhysteriet stjeler oppmerksomheten fra den gode opplevelsen. Når jeg tenker på de beste minnene jeg har er de utelukkende på grunn av folkene jeg var med, omgivelsene jeg var i, eller at naturen viste seg fra en spesiell side.

  3. Utstyrsjaget har nok tatt litt for mye av i enkelte tilfeller og jeg er nok skyldig som mange andre. Men kommer du til å ligge på dødsleie å angre på de fine skiene du kjøpte? Eller at du valgte hakket dyrere sykkel enn det du trengte? Og hvorfor spare inn ett par tusenlapper på ski eller en sykkel nå de fleste jeg kjenner sikkert brenner av mer enn det på fyll og fanteri iløpet av utstyrets levetid?

  4. Hovedtanken er å begrense det unødvendige, det som bidrar til forsøpling og økt forbruk? Kjøp en sykkel som er så god, at du ikke bytter den ut om ett år eller to. Det er dyrere å kjøpe ett par nye ski hvert år enn ett par skikkelig dyre som holder i 3-4. Tenner du på nye ski hvert år, selg dem og bidra til andre kan få dele noe av gleden. Det er værre de som kjøper en sykkel, om den er dyr eller ei og ikke bruker den. Kjøp så dyrt at du faktisk blir tvunget til å bruke det….eller må selge det med godt tap for ikke å bli fattigere enn du trenger.

    1. Fin sak, men jeg er sikker på jeg har lest den før.

      The hours you waste stumbling over your piled debris, picking, washing, storing, re-storing, those are hours and spaces that you will never get back in a mortal lifetime. Basically, you have to curate these goods: heat them, cool them, protect them from humidity and vermin. Every moment you devote to them is lost to your children, your friends, your society, yourself.

  5. Dette var bra skrevet, og meget sant. Nydelig måte å skildre naturopplevelser på også.
    Er enig med Anders!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.