Språkprinsipper og SEO

Jeg dyrker det norske språk. Finnes det et norsk alternativ til et engelsk ord synes jeg at vi bør bruke det. Utvanning av språket vårt synes jeg er uheldig, og jeg blir flau på andres vegne når jeg hører folk som prater annenhvert ord engelsk. Dette er spesielt utbredt i to av de miljøene jeg holder meg i. Både ski- og brettfolk, og mennesker som jobber med digital kommunikasjon, bruker veldig mange utenlandske begreper.

Jeg jobber mye med søkemotoroptimalisering, og her er dette et stort problem. Dersom man bruker de ordene og begrepene som Ola Dunk bruker, vil man få mer trafikk til sine nettsider. Hvor langt skal man da dra sine språkprinsipper på nett?

For eksempel bruker man i Norge nesten fem ganger så ofte det engelske ordet «portfolio» som det norske «portefølje». Hva gjør man da når man skal presentere sin portefølje på nett? Skriver man portefølje for å bruke korrekt språk, eller velger man portfolio for å øke den digitale synligheten?

Hva synes du?

14 thoughts on “Språkprinsipper og SEO”

  1. Må jo se litt på hvilken type ord det er snakk om. Akkurat portefølje/portofolio hadde jeg ihvertfall brukt portofolio hvis det var det ordet som var mest søkt på. :-) Hva gjør Anders ?

  2. Jeg er selv fan av det norske språk, men følger ikke slavisk den korrekte norske skrivemåten.

    Selv mener jeg at man må tilpasse seg målgruppen, og hvis målgruppen bruker «portfolio» vesentlig oftere enn «portefølje» – så bør man bruke «portfolio». Bare så det er sagt, så ville jeg selv brukt «portefølje» på min egen portefølje.

    For å ta et eksempel fra longboardverdenen: Vi har delt brettene våre inn i tre hovedkategorier: «Downhill», «Cruise» og «Freeride/slide». Hvis jeg skulle brukt en norsk variant, ville det for eksempel blitt: «Utfor», «Kosekjøring» og «Frikjøring/sladd». Hadde det påvirket konversjonsraten vår negativt? Det tror jeg.

    Se forresten for deg en teknisk manual hvor alle uttrykkene var blitt skrevet om til norsk. Det kunne fort blitt parodisk.

    Og, som et sidenotis, så er jeg fan av utenlandske ord som har blitt skrevet om til norsk. For eksempel: «overhedd», «gaid», «sørvis» og til en viss grad «portefølje».

    1. Helt enig Erling. Konverteringsraten ville ha gått ned, uten tvil. Hadde jeg drevet Jovial hadde jeg nok som deg, bitt i det sure eplet, og brukt utenlandske begrep.

      Jeg liker ikke slike oversettinger, spesielt ikke der man heller kan bruke et bedre norsk ord. For eksempel vil «fremviser» være bedre enn «overhedd».

      1. Er det ikke litt konservativt å alltid ville bruke den norske varianten (selv om den kanskje er bedre), når majoriteten bruker et engelsk alternativ som gjør jobben akkurat like godt eller bedre? I dette tilfellet så kan jo «fremviser» være flere ting: prosjektor, TV/monitor, osv. En «Overhedd» er det ingen tvil om hva er.

  3. Det blir jo litt snobberi, både i den ene leiren og i den andre leiren synes da jeg. Du har de som bruker engelsk i hver setning og så har du de som bruker norske ord som ingen andre skjønner. Kanskje de er stolt av bygda si eller de ønsker å vise at de jobber med noe spesielt.

    Hvis jeg husker rett det jeg har lest, så blir slike ord brukt til to ting. Det ene er å skille seg ut fra andre «uvitende», være eksluderende og for å vise at en tilhører en spesifik gruppe. Den andre funksjonen er at den identifiserer andre som tilhører samme gruppe, slik at man har god rapport med en gang. Jeg liker deg fordi du tilhører samme gruppe som meg.

    Jeg synser meg frem til at flere bruker fremmedord og engelske ord fordi de har en innebygge usikkerhet i identifiseringen av seg selv. Jo fler engelske ord/fremmedord en bruker, jo mindre spørsmål vil stilles ved din tilhørighet og plassering innad i en gruppe. I mange møter i oljeindustrien er det de som bruker mest fagterminologi som blir ansett som flinkest i klassen. Det stemmer nødvendigvis ikke og det kan bli ett problem hvis en møter en som virkelig kan sakene sine.

    Men, slike ord har også sin funksjon. Ofte samhandler man med utenlandske selskaper og da er det fornuftig å ha samme forståelse av ordene. Her er kokkene ett stjerne eksempel. Disse «fancy franske kokkene» har ett hav av franske uttrykk innenfor cuisine. For oss dødelige, høres det ut som snobberi. Men istedetfor å bruke mange ord for å beskrive hvordan noe er laget, brukes man ett ord. Det er enkelt og det er elegant. Grønnsaker julienne, det beskriver hvordan de er kuttet opp. Kuttede grønnsaker høres bare kjipt ut, uansett hvilket språk som blir brukt.

    Dette minner meg litt om utstyrshysteriet du hadde en kommentar på litt tidligere. Det er egentlig ikke noe galt i å være utstyrsgal eller bruke engelske ord når man er ute på topptur. Poenget er vel å ikke kjøpe utstyr eller bruke engelske ord i Saudasvingen fordi man prøver å være kul?

    1. Hmm. Jeg følger deg ikke helt i andre avsnitt. Tenker du at spesifikke oversettelser som ikke alle forstår blir brukt til å skille seg ut?

      Vi bruker nok mye utenlanske begrep for å få tilhørighet i miljøet vårt. «Stoked» for eksempel var et uttrykk vi adopterte for noen år siden. «Gira» er ufattelig mye bedre. Men, språket vårt har svakheter, og er på visse områder fattig. I skiverden er det for eksempel vanskelig å oversette et «run».

      1. Det jeg mente var at spesifikke ord blir brukt som definerende for en gruppe, ie. vise tilhørighet til gruppen og samtidig virke ekskluderende på de som ikke forstår «språket». Det ser en vel i alle profesjoner og også i en sosial setting. En økonom sitter å prater om Ebitda, en frikjører plaprer i vei om Bluebird og Lard Vaular snakker om kjøtt. Ingen forstår hverandre. Nå er jeg på tynn is, men det er jo sånn at alle mennesker søker tilhørighet til grupper fordi det gir styrke kontra å være en ensom ulv. Samtidig vil vi ikke at gruppene skal bli for store, så det bryter ut subkulturer. Alle kulturer og sosiale grupper har sitt eget språk.

          1. Dette var det jeg tenkte på:

            «Jargon as group identification

            Ability to understand and use the jargon of a group is a badge of identification: one belongs, and those who cannot use the jargon of the group do not, even if they possess other skills necessary for membership. In a sense, the ability to use the jargon indicates that the user is conforming to the norms of the group, as well as accepting and understanding the basic ideas, principles, and practices of the group. In addition, using jargon can lend an air of authority and prestige to those who use it, especially if the jargon is associated with a profession that enjoys a high social position»

            http://www.encyclopedia.com/topic/Jargon.aspx

  4. Poenget var at det er ikke så galt med fremmedord, bruk det som føles naturlig. Hvor mange av ordene vi bruker i dag er tatt fra utlandet, mens dagens generasjoner har ingen problemer på å se på dem som Norske? Noen ganger høres fornorskinger bare helt sinnsykt teit ut. Det sterkeste (beste) ordet vinner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.