Med brukket legg lå jeg stort sett horisontalt gjennom vinteren. Litt begredelig ettersom snøforholdene i Sogndal var upåklagelige. Det ble mye behandlinger hos fysioterapeuter og kiropraktorer, med legg, hofte og albue. Jeg husker godt hun ene kiropraktoren som så fint sa «you’re a disaster!».

Snø på bilen min i Sogndal. Kjipt å ikke kunne dra nytte av den!

VM i sokkemerke

Våren ble betydelig bedre med korte løpeturer, nydelige landeveisturer i Sogn og noen rolige toppturer på splittbrett.

17. mai i snøstorm med André Kalstad på «Hest».

Høydepunkter

Lofoten Freeride

Kabelvåg i Lofoten

Jeg dro til vakre Lofoten for å dømme frikjøring. Selv om jeg ikke fikk være i de nydelige fjellene selv, er det alltid en opplevelse å være i disse omgivelsene. Konkurransen ble en suksess og Joddski kjørte det opp om kvelden.

Sykkelturer i Sogndal

Veldig fornøyd med sykkelveiene.

Etter en så passiv vinter var det herlig å få trø noen mil rundt om i Sogndals-traktene. Området er perfekt for denne (og selvfølgelig mange andre) aktiviteten. Dersom jeg en gang får lyst å sykle langt igjen, vil Jotunheimen Rundt være et veldig aktuelt mål.

Terrengsykling

Sørmarka en nydelig morgen før jobb.

Etter en alt for lang pause var det endelig tid for terreng- og utforsykling igjen. Nye sykler og nye muligheter. Elsker Sørmarka!

Svenskejul

Ingen ribbe og ingen pinnekjøtt, men julebord – dét kan de!

Jeg er ikke noen blodfan av julen, men dette året feiret vi julen i Sverige hos Linn.

Stordalsnibba

Are og Anders på Stordalsnibba med utsikt over Røldalsvannet.

Siste dagen i året var Viggo, Are og meg en tur på Stordalsnibba. Denne turen ble så bra at den satt standarden for den kommende vinteren. 2011 ble det store Stordalsnibba-året!

Sjekk også ut en liten filmsnutt fra sykling ned Raugstad.

Sjekk ut bilder fra Veko.

Jeg har de siste årene hatt seks ulike fastleger. Noen ganger har jeg byttet frivillig, men de fleste gangene har jeg blitt flyttet av ulike grunner. Ved hvert bytte har jeg hatt et ønske om å vite noe om de ulike legene jeg kan velge mellom. Har legen erfaring med den type skader som jeg har hatt? Er nåværende og tidligere pasienter fornøyde? Er det mulig å få tak i legen når jeg faktisk trenger hjelp? Er det mulig å kommunisere per e-post? Er legen flink til å føre journal? Spørsmålene er mange, men jeg har ingen mulighet å få svar på dem.

Et annet gigantisk problem er at legene ikke har et felles journalsystem. Det er min plikt som pasient å sørge for at min nye fastlege får journalen min. Arbeid med føring og overføring av journaler opplever jeg er nedprioritert av de legene jeg har hatt. Det finnes ingen person i denne verden som kjenner min komplette helsehistorikk. Nok om det, tilbake til utgangspunktet:

Den nye tjenesten legelisten.no er et fantastisk hjelpemiddel for oss pasienter som vil ha en bedre fastlege. Du ser lett hvem som er ledige, og ikke minst hvilken vurdering andre pasienter har gitt. Dette er virkelig en tjeneste jeg har savnet, og kommer til å bruke. Jeg har akkurat sendt inn min vurdering av min nåværende lege. Anbefaler deg til å gjøre det samme. Uansett om du er fornøyd eller misfornøyd. Det tar deg bare noen få minutter.

Vurder din lege på legelisten.no.

Oppsett og programvare

Mangel på egnet programvare er hovedutfordringen når man brukertester på mobil. Det finnes så vidt jeg vet ingen app som kan ta opp video av skjermbildene på telefonen samtidig som den tar opp video av brukeren. En hybridapp fra Silverback står høyt på ønskelisten min. Det vi bruker er en «Reodor Felgen»-løsning med to separate kameraer og Morae til å styre dem. Det ene kameraet monteres på en bøyd plate av pleksiglass og rettes mot telefonen. Det andre festes toppen av skjermen som brukes til å styre programvaren. Bildet av mobilen og fingerbevegelsene sendes inn til et eget rom hvor observatørene sitter. Dessverre klarer kun Morae å levere et bilder på 800 × 600 piksler, så vi får ikke utnyttet vår store observatørskjerm på 60″.

Testerne sitter med en rigg som plasseres på bordet. De har mulighet å løfte riggen og holde den i hånda, men det blir ikke like naturlig som å kun holde en telefon. Høyden og vekten gjør at den blir vinglete. Dette medfører at fingerbevegelsene ikke bli helt relle, da det blir mer naturlig å bruke pekefinger i stedet for tommel. Vi får likevel et godt bilde av forståelsen brukerne har til de skjermbildene de får presentert.

Funn

1. Normale fingerbevegelser som «sveiping» ligger i blodet til Ola Nordmann. På samme måte som det er unødvendig å fortelle brukerne eksplisitt at de skal klikke på lenker, er det i apper unødvendig å fortelle hvordan fingerbevegelser fungerer.
2. Ikke gjør for store endringer i standardkomponenter. Brukerne blir med ett mer usikre på interaktive komponenter dersom de ikke kjenner seg igjen i dem.
3. Hold antall modulbokser til et minimum. Overskriftene blir lest, men ikke brødtekst.
4. Hold tekst til et minimum. Brukerne vil ha funksjonalitet, ikke informasjon.
5. Bruk store interaktive elementer. Bruk 44 × 44 punkter som et utgangspunkt. Husk, piksler og punkter er ikke det samme i appverdenen.
6. Gi innskrivningsfelter hele skjermbredden. Plasser merkelapper over feltene, ikke til venstre.
7. Glem den tradisjonelle tanken om sidehierarki som konvensjonelle nettsider ofte har. Apper er ikke hierarkiske.
8. Bruk teknologier som oppfattes kjappe og responsive.
9. Følg konvensjoner der du kan. Ikke finn opp kruttet på ny med annerledes navigasjon.
10. Tenk at fingre kan skjule deler av skjermbildet. Plasser derfor essensiell informasjon over interaktive elementer.
11. Vurder hva som skal skje med appen i landskapsmodus.
12. Selv om du tar ut SIM-kortet på en iPhone fungerer fortsatt iMessage. Skru derfor av iMessage under test.

Jeg har tidligere anbefalt boken «Praktisk Brukertesting» av Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold som benyttes flittig ved hver brukertest vi gjør.

Har du noen lignende erfaringer? Kommenter gjerne.