Verdt å lese, tar ca. ett minutt!

Bare på SiV (Sentralsykehuset i Vestfold) kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag. Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldre, selv om eldre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente (Ingrid) og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko. De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.

Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl 6.00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen – dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.

En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget – totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert og få pasienten till lege innen 3 timer.

Å kjenne igjen et slag

Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE.
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING (sammenhengende) (for eksempel: «Solen skinner idag»).

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.

1. Alpinski
2. Snøbrett
3. Terrengsykkel
4. Kredit/debet-kort med tilhørende bankkonto
5. Klokke
6. Bærbar datamaskin
7. Forslag?

Jeg sender også utfordringen videre til deg – hvilke syv ting ville du eid?

Stian Sølversen i «S-en» i Bjørheimsbygd

2010 er i gang. Her er litt nerdefakta og noen høydepunkter fra 2009.

Litt tall

I 2009 kom det nesten 40000 besøk til kaskjer.com. Dette er en liten nedgang på 4 % fra 2008. Foruten forsiden er det innlegget Treningsmusikk fra 2007 som nok en gang er mest besøkt. Dette har nok Google all ære for. Det mest leste innlegget fra 2009 er Japan-rapporten min.

Vinteren er kaskjers høytid. Etter at skisesongen er over forsvinner dere sakte men sikkert før dere kommer tilbake igjen når kvikksølvet daler.

Hennings minneside blir fortsatt godt besøkt, og er blitt lest over 1000 ganger.

De fleste av dere kommer direkte, altså ikke via andre lenker eller søkemotorer. Omtrent 1/4 kommer via søkemotorer, da spesielt Google. Daimgjengen står også for en del trafikk.

Multimedia

Video er en viktig trend på nettet, og denne trenden har jeg kastet meg på. Tipper at 2010 kommer til å bli et videopreget år. Jeg tar dessverre mindre og mindre bilder, men ser ikke bort i fra at denne interessen kommer tilbake.

Sosiale medier

Heller ikke i 2009 kastet jeg meg over de populære sosiale mediene Facebook og Twitter, men presset øker av flere grunner. Kanskje jeg sprekker i 2010? I dag kan jeg lese at 46 % av Norges befolkning er på Facebook. Jeg har forresten fått meg en Google Wave-konto, uten at nytteverdien foreløpig er klar. På mitt Facebook-alibi, Linkedin skjer det forøvrig mer og mer.

E-post

Både privat og i jobb skjer mye av kommunikasjonen per e-post. I fjor sendte jeg 4600 e-poster, hvorav 700 var privat. Jeg mottok totalt 4150 stykker, 500 av dem privat. Jeg føler fortsatt at e-post for mange er en uforpliktende sovepute, i forhold til en telefonsamtale. Skal man ha noe gjort må man ringe, sende e-post og gjerne lage en oppfølgingsplan.

Kropp, trening, konkurranser og kosthold

Mye av fjoråret var preget av skader. Skulder- og kragebeinproblemene fra høsten 2008 holdt godt tak i kroppen langt inn i 2009, og når det endelig roet seg klarte jeg å knerte hofta. Til tross for dette fikk jeg brukt kroppen til mye fornuftig. Jeg har ikke klart å legge langdistanseidretten på hylla, og det ser ikke ut å skje i 2010. Resultatmessig ble det ikke mye å skryte av i sommeridrettene. I den norske frikjøringscupen viste jeg derimot varierte prestasjoner, og endte opp med en tredjeplass totalt, noe jeg må si meg fornøyd med. Jeg ser frem til å delta på samme sirkuset i 2010, og hovedmålet er egentlig en finaleplass på «hjemmebane», noe jeg ikke har fått til siden nivået var betydelig lavere. Er fortsatt opptatt av å leke i fjellet, men har på mine eldre dager begynt å sette mer og mer pris på vårdelen av snøleken, i forhold til den tidlige vinteren.

Jeg har generelt beveget meg bort fra programbasert trening og over til lystbetont trening. I styrketrening prioriterer jeg mye ustabile elementer som gir bedre støttemusklatur og dynamikk. Slyngetrening, bosu- og powerball blir flittig brukt. Fremover håper jeg å få trent mer yoga og turn.

Høsten 2009 gjorde jeg betydelig endringer i kostholdet mitt. Holder meg fortsatt borte fra kjøtt. Har virkelig fått smaken på smoothie, spesielt til frokost. En typisk Anders-smoothie inneholder frosne bær, banan, havregryn eller annen frokostmiks, bole-ost (cottage cheese), diverse nøtter, kokosfett og rismelk. Jeg spiser 6-7 ganger i døgnet, mange små måltider. Den størte endringen jeg har gjort er å spise hovedmåltidet før jeg går hjem fra jobb, i motsetning til når jeg kommer hjem på kvelden etter trening. Et typisk middagsmåltid er gjerne en stor salat med ingredienser som tunfisk, linser, bønner, bole-ost, egg (fra frittgående høner), fullkornspasta, sølvløk, tomat (rå og tørkede), pinjekjerner og brokkoli.

Høydepunkter

Sevillatoppen i Alagna

Turen til Alagna i årsskifte 2008/09 var gudommelig deilig med perfekte snøforhold og knallgode venner.

Modda leker seg i trærne. Foto: Ruben Wallin

Til tross for at Japan-turen ikke ble en innertier må den nevnes. Mye god snø, morsomme øyeblikk og spesielle opplevelser i Tokyo gjør den til et av årets høydepunkter.

Lars Martin Salte flyr i Bondalseidet

Påsketuren til nordvestlandet påminnet meg nok en gang på hvilket fantastisk land vi lever i. Det blir utvilsomt nok en biltur nordover denne påsken. Håper på å få kjørt noen store klassikere.

Mor titter på heftig frikjøring

RFC ble atter en gang en gigantisk opplevelse. Selv om egenprestasjonene var lunkne ble totalen en lett 10-er! Voles finale er det største idrettsøyeblikket jeg har opplevd. Er veldig takknemlig for å få være en del av RFC-gjengen.

Morten «Modda» Lervold i veggen i Bjørheimsbygd

Nedoversykling i Bjørheimsbygd gir meg mye glede. Jævlig artig.

Sebastian i hyggepiece fra «onkel» Anders

Sebastian. Hein og Sissel lagte lille Sebastian, og jeg er supergira på å få ta del i hans oppvekst.

Are Hoff i fint driv med Røldalsvannet i bakgrunnen

Skjemmedalen i Pinsen. Vakkert, varmt og avslappende.

Are og Anders etter mange bøtter på Fleischer. Foto: Stian Sølversen

Biltur til Lillehammer/Hafjell, Stryn og ikke minst Voss. Veko er og blir den beste uka i året. Brettkjøring, mye sykling, konserter og intens drikking. Totalt og deilig forfall.

Hein etter helikoptertur. Foto: Ole Tellenes

Heins utdrikningslag ble tross et fælt vær, en dag som aldri, aldri blir glemt. Inforjævlig morsomt.

Har ikke fått lagt på lovlig musikk, så det kan hende at snutten blir fjernet av YouTube.

En liten smakebit:

Eksempel på korrekt sitering

Dersom du har korrespondert med meg via elektronisk post har du kanskje bemerket deg at måten jeg svarer deg er noe spesiell. Kort fortalt svarer jeg i bunn av beskjeden, og gjerne imellom den opprinnelige beskjeden. Denne måten å skrive på på henger igjen fra min aktive periode på Usenet der dette var og ér en vanlig praksis, og en del av en godt innarbeidet netikette – følger du ikke reglene, får du ikke hjelp.

NTNU har en god forklaring på hvordan dette bør gjøres i e-post, og jeg er av den oppfatning at dette er den beste måten å skrive e-post på, men én viktig forutsetning – at alle gjør det samme. Her kommer problemet. De færreste av de jeg har kontakt med, både privat og i jobb, skriver e-post på samme måte som jeg gjør, og da forsvinner de fleste fordelene. Grunnen til at de fleste er «toppostere» er at e-postprogrammer som Outlook har ødelagt denne gode praksisen ved å sette markøren i toppen av beskjeden som standard når man besvarer e-post. Andre programmer har valg om hvor markøren skal stå – slik som Thunderbird (hvertfall sist jeg kan prøvde). I Apples iPhones meldinger vises dialogen slik som jeg mener den burde være. Svaret i bunn, og et klart skille på hvem som skriver hva. Dessverre oppfører ikke e-postklienten til iPhone seg på samme måte.

Bloggeren Molly E. Holzschlag har skrevet en liten sak om denne problemstillingen. Jeg hører til kategori 1, «inline posting». Hun har gode poenger, og denne artikkelen fikk meg til å vurdere om jeg skal kutte min praksis, selv om jeg mener at den er mest fornuftig. Er «slaget» tapt?