En god dag i Røldal for Anders på 16 år

Det er sommer. Det er solkrem, grilling. vannsport og strandliv. Mitt fokus er fremover. Etter en passiv vinter med skader her og der skal det bli godt å møte den kalde fine tiden igjen.

Med meg på ferie har jeg blader proppfulle av klisjeer. Det berettes ustoppelig om snøsprut i ansiktet, bunnløs og fjærlett pudder, og stupbratte, endeløse fjellsider. Uinteressante historier jeg har lest hundrevis av ganger tidligere.

Min oppfatning av hva som er en fin dag på fjellet er noe annerledes enn hva som ofte fremlegges i reiseskildringer. Her er min liste over faktorer som skal til for en perfekt opplevelse.

Form og ferdigheter

De beste dagene er når alt stemmer. Ski og brett er en kroppsdel på lik linje med de andre av kjøtt og blod. Du kjører som om du er på film. Landingene sitter naturlig. Farten blir høyere og høyere. Du leker. Du føler deg som en verdensmester. Du er i nuet. Ingenting annet i hele verden betyr noe. Du er flink, og du føler deg i form.

Venner

De gode vennene er de du deler erfaringer med, de du har vært på tur med flere ganger, de du stoler på, de som har noenlunde samme ferdigheter som deg, og de som heller forteller en spøk enn å klage på gnagsår og frosne tær.

Snø

Bunnløs og fjærlett pudder er oppskrytt. Dette kan skape mer frustrasjon enn glede. Du blir sittende fast, du må holde flyten for ikke stoppe opp og du må ha bratte fjellsider for å kunne flyte. Ferske hvitevarer er fabelaktig artig, men i den rette mengden. 20-40 cm lett snø på et underlag som gradvis blir hardere er for meg perfekt. Lettere å styre, snøen har mer respons som gjør at du kan kjøre mer aktivt og du kan bruke hele fjellet, ikke bare sider som er 35 grader eller brattere.

Min påstand om at vårsnø er det beste er for mange som å banne i kirka. For meg er vårsnø det beste av mange grunner – du kan kjøre fortere, det er mindre fare for skred, dagene er lengre, det er mer komfortabel temperatur, det er lettere å gå topptur, det er lettere å sette landinger og snøen er mer forutsigbar.

De faktorene som ikke betyr så mye

Vær

Jo mer vær, jo sterkere minner. Se på dårlig sikt som en utfordring, ikke en begrensning. Dra ut uansett vær, du angrer ikke når du er tilbake på hytta.

Sted

Du må ikke være i Jackson Hole, Chamonix eller Alaska for å ha det gøy. Dra opp i den lokale «barnebakken» og lek. Jeg har lekt i snøen over hele verden, men de beste minnene har jeg fra Stavtjørn og Røldal.

Utstyr

Jeg klarer ikke å huske hvilket utstyr jeg brukte på de beste dagene mine, det er ikke så viktig. Jeg husker hvem jeg var med og hvordan jeg kjørte.

Hva er viktig for deg?

Erik i en nydelig baklengs salto i Shemshak, Iran (2004)

Jeg fikk den store gleden av å bli kjent med Erik på en utrolig fin skiferie i Iran vinteren 2004. Den blide og imøtekommende «Svensken» var lett å like, umulig å mislike. Hans sterke engasjement i sporten vår gjorde at våre veier ofte møttes, nå sist i Volda forrige helg.

Vi to har slitt med mange av de samme skadene, og det var godt å ha noen å dele utfordringene med. Det norske- og svenske frikjøringsmiljøet er i stor sorg over å ha mistet den gladeste og mest dedikerte skikjøreren vi har møtt.

Mine tanker går til familien Lundström. Takk for fine minner og store smil!

Jeg har òg skrevet noen ord på vegne av Norway Freeride.

Mmmm, Alaska! Bildet er ulovlig stjålet av fluofun.com

I går fikk jeg beskjeden jeg fryktet – leggen min kommer ikke til å bli bra nok til å kunne dra til Haines, Alaska. 17. mars skulle jeg egentlig få oppfylt min drøm om å voldta endeløse ryggrader av fjærlett Alaskasnø. Slik ble det ikke, og nå trenger gutta en stedfortreder. Er du gira? Ta kontakt med Modelge Myrivang på telefon 90179794 så gir han deg de detaljene du trenger. God tur!

Høydepunkter

Sveits

Thomas Søyland i Engelberg

Året startet perfekt med en god måned i Sveits. Stemningen i leiligheten i Engelberg, kveldene på Yucatan og jevnlig påfyll av hvitt gull, gjorde desember og januar minneverdig. Spesielt heldige var vi siden sesongen hjemme var til å grine av med sprengkulde, null nedbør og isete fjellsider.

Det var kaldt også i Engelberg

www.youtube.com/watch?v=2NIkdRterQ0

Bryllup

Brudgom Hein Slettebø Dorhold, brud Sissel Døscher Dorholt og meg selv som forlover.

Hein og Sissel giftet seg i februar. Jeg var forlover og digget hele dagen. Kirka var gøy, fotograferingen hos Joakim Bjerk ble suksess, og festen var superartig.

Kirgisistan

Jeg hygger meg i anlegget Karakol i Kirgisistan

Årets eksotiske vintertur. Jeg elsker vår tradisjon med å dra til et nytt sted hver vinter, og reisen til Kirgisistan ble heller ingen vanlig ferie. Les min repotasje fra eventyret!

Helge Myrvang med god styring på hesten

Nomadeliv

Bilparken til nomadene

På slutten av vinteren og starten på våren levde jeg som nomade rundt om i landet. Røldal, Voss, Sogndal og Sunnmøre. Livet i bilen gir meg mange fine opplevelser.

www.youtube.com/watch?v=v-Uewt2yyPM

Sunnmøre

Are, Viggo og meg på vei opp til Slogen

Hadde tre turer til Sunnmøre i vinter. Uka etter påske ble nok årets høydepunkt. Are, Lise, Viggo og meg hadde noen helt utrolige toppturer av typen som gir livet mening.

Jeg er fornøyd etter å ha vært på Slogen, den spisse toppen til høyre for meg.

Røldal Freeride Challenge

Hans Martin Leistad gir gass til tross for harde forhold under RFC 2010. Foto: Sverre F. Hjørnevik

RFC 2010 klarte ikke å hamle opp med 2009-arrangementet grunnet askeskyen, snøforhold og kjipt vær. Alikevel blir dette et av høydepunktene for 2010. Crewet står på, og et hav av glade og frikjøringsinteresserte mennesker er samlet på ett sted.

Ekstremsportveko

Kæmpingbilen Karman Cheetah. Foto: Stian Sølversen

Jeg blir gladkristen bare jeg tenker på Veko. Fine folk, morsom sykling, intenst drikkefokus og kompiskæmping.

Førfest på parkeringsplassen. Foto: Stian Sølversen

Gladmat

Loys Martin forteller røverhistorier i Elze

Stavanger på sitt beste. Vi spiser, vi drikker, vi hører på Loys’ røverhistorier og ler.

Fint blåmerke. Vann kan være hardt, noe jeg fikk erfare etter en badetur med Loys.

Lillehammer og Hafjell

www.youtube.com/watch?v=d5kpeBQ_fm0

Å ha avdelingskontor på Lillehammer er rene luksusen. Tidlig og sen jobbing og sykling midt på dagen. Det kaller jeg et perfekt liv. Løypa Roller Coaster i Hafjell Bike Park har omdefinert hele mitt syn på sykling. Dette er det morsomste jeg gjør.

Au! Ikke alltid jeg treffer stien. Foto: Stian Sølversen.

Rått og Råde

En stor opptur og en stor nedtur. Selve festivalen var midt i blinken for meg. Mye kjentfolk og kanonbra konsertprogram. The Prodigy ga meg trolig den beste konsertopplevelsen jeg har hatt, men her klarte jeg å skade albuen. Dette har jeg slitt med siden, og har fortsatt ikke blitt kvitt faenskapet.

Hoven albue etter overivrig konsertdeltakelse

Kollektivet

Fra venstre Steffen, Linn, Stian og Hege

Gjengen i Sandsgate 16 bestående av Stian, Steffen og til tider Linn og Hege, var en bra sammensetning. Utelukkende positiv tone, aldri krangling og utrolig mye latter. Nå som jeg bor alene lurer jeg på om livet i bokollektiv er historie.

Hyttehelg

Linn på Nord-Hidle. Helgøy i bakgrunnen

I slutten av oktober fikk jeg til to hytteturer på én og samme helg. Dette ble en slik helg som gjør at det er mulig å virkelig bli glad i høsten. Fra Nord-Hidle til Giljastøl. Fra morgenbad i sjøen til frokost og snølek til kvelds.

Nei, vi er ikke på Vigdel, vi er på Giljastøl

30-årsdag

Sjokoladepikk laget av gode venner

Det er helt utrolig at 60 mennesker valgte å ta turen til Røldal for å være med meg å feire bursdagen min på Hordatun. I to dager festet vi hardt, og jeg fremdeles overveldet over å ha så mange deilige venner. Takk!

Det er lett å bli gladkristen med så mange venner og så mye godt i glasset.

Sogndal

Behagelig arbeidsstilling i min nye jobb

I november omkalfatret jeg livet mitt. Ny jobb, nytt bosted og ny kjæreste (dog ikke på det nye bostedet). Et ønske om forandring, et liv tettere på naturen og en spennende jobb var grunnet nok til at jeg pakket sekken og dro av gårde. Så langt har jeg ikke angret, selv om hverdagen ikke er helt som jeg så for meg. Grunnen er leggen jeg klarte å brekke i starten på desember.

Kropp, trening, konkurranser og kosthold

Året ble et kriseår. Det ble få konkurranser med dårlig resultat, og jeg går inn i 2011 med en kropp som er langt under minstekravet mitt til form, funksjon og ferdigheter. Hofta er blitt dårligere, noe som gjør at jeg sannsynligvis aldri kan drive med langdistanseløping igjen. Jeg har fått «bingovinger» som er resultat av manglende trening i overkroppen grunnet albuen. I mai fikk jeg muskelutmattelse grunnet overtrening på sykkel. Og lista fortsetter. Det viktigste er uansett at jeg er motivert til å kaste krykkene og komme i gang med opptrening og så knallhard trening for å klare et idiotprosjekt i sommer. Nå kan det bare gå én vei!

Kostholdet mitt er noe endret. Til frokost blir det som regel energismoothie, og til middag ofte Quorn med mye grønnsaker. Prøver å spise salat som hovedmåltid et par dager i uken. Har nesten kuttet ut all sjømat.

Sosiale medier

I mai hev jeg meg på Twitter, og på bursdagen min ble jeg omsider med på Facebook. Jeg bruker disse tjenestene veldig forskjellig. På Twitter prøver jeg å være fagrelatert i forhold til jobben min ettersom min bransje er veldig godt representert her. Jeg bruker Twitter først og fremst som et tillegg til RSS for å holde meg oppdatert. Dialog mellom venner og bekjente føler jeg passer bedre i andre kanaler. Facebook tar like mye tid som jeg fryktet, og jeg føler ikke at jeg har lært spesielt mye av det. Noen positive opplevelser har det vært, blant annet har jeg lært navnet på mange folk jeg kun kjenner ansiktet til. Typisk folk jeg hilser på men ikke vet hva heter eller hvor jeg har i fra. Jeg er flink på fjes, med dårlig på navn, så her er Facebook til stor hjelp. Største fordelen jeg ser det er at facen er en super mulighet til å skape trafikk til kaskjer.com, noe jeg kommer tilbake til under.

Litt nerdetall

Det går nedover med kaskjer.com. I 2010 kom det 20000 besøk, halvparten av 2009. Det er sjelden mer enn 100 besøk i døgnet, og i sin storhetstid hadde kaskjer 300. 45 saker ble lagt ut mot 62 året før. Treningsmusikk fra 2007 er fortsatt det mest leste innlegget. Den meste leste siden er Snø til tross for at den sjelden og aldri oppdateres. Det mest populære jeg skrev i fjor var energismoothie, takket være lenke fra mitt søskenbarn Kjersti har en veldig aktiv blogg med mye trafikk. Facebook ligger bak Google som viktigste trafikkilde totalt sett, men de siste to månedene er FB helt overlegen. I 2011 er jeg temmelig sikker på at FB er den største trafikkilden. Litt morsomt er å se på hvilke søkeord i Google som har resultert i trafikk til kaskjer.com:

1. treningsmusikk
2. kristian zahl
3. anders skarpeid
4. petter dokka haug
5. are hoff

Jeg har med andre ord venner som er mer populære enn meg :)

Hvordan har ditt år vært?

Are Hoff bruker terrenget, Karakol i bakgrunnen

I vinter var vi fire gutter på eventyr i Kirgisistan, én måned før revolusjonen brøt ut. Her er min historie. Vinteren 2011 ligger dårlig ann med tanke på skredfare, og har du tenkt å ferdes i bratt terreng i vinter anbefaler jeg deg å sette av tid til en gjennomlesning. I bunn av artikkelen finner du bilder.

Altyn Arashan-dalen, Kirgisistan

Are Hoff er flink med tøylene

– Cho, cho! Are gir bestemte ordre, holder seg fast i tøylene, og sparker med sjenklene for å få hingsten til å tråkke fremover, ikke bakover. De tynne klovene har ikke mye bæreflate i nysnøen, og hesten virker frustrert. Akkurat nå ønsker vi å komme oss videre nedover dalen – ned i trygghet. I løpet av de siste timene har vi krysset flere store, ferske snøskred i dalbunnen, og vi er mildt sagt nervøse for nye etterskred. Skredfaren er eksplosiv og vi savner de trygge omgivelsene hos vår matmor Gulnara nede i byen Karakol.

Kirgisiske hestekrefter i mektig natur

Reisefølget er fire naive, norske brettgutter, og vi befinner oss i Altyn Arashan-dalen i Kirgisistan. De siste dagene har vi bodd i en fjellhytte med det fasinable navnet Yak Tours Hotel. Fem timer fra nærmeste sivilisasjon, og elleve timer fra nærmeste fungerende sykehus. Med oss på laget har vi brødrene Anbek og Matov. Begge er erfarne fjellførere, men ut i fra tøyet kunne de like gjerne vært uteliggere. Alle kirgisere kler seg likt, uansett om man er kelner, bonde eller rytter. Slitte konfirmasjonssko, bomullsbukser og gjerne en overdel med falsk Adidas-logo innbrodert på brystet. Brun og sort er de dominerende fargene. Det eneste som bekrefter at guttene vet hva de holder på med er deres strenge kustus på hestene. Anbek leder ann, og Matov ligger bakerst og passer på at ingen faller av. Naturlige hestekrefter er ikke et tilfeldig valg for å komme høyere i fjellheimen. Hest er det mest brukte transportmiddelet i landet, noe som er utenkelig for fire vestlige hoder.

Fjellidyll på hesteryggen

Etter en god uke i Karakols skianlegg ble vi sultne på andre utfordringer. Vår husvert, Azamat, ordnet med seks hester, én bikkje, og to reiseledere. Snøbrettene ble bundet bak på hesteryggene, og vi startet en uforglemmelig reise. I majestetiske omgivelser subbet vi sakte men sikkert opp den vakre dalen. Postkortmotivene dukket opp i alle retninger. Fabelaktige fjellsider, perfekte for vårt hovedmål – brettkjøring i ulendt terreng. Morsomme snørenner, åpne, lange flanker og bratte sider med krydder i form av rygger og klipper. De fem ridetimene ble en stor naturopplevelse. Glitrende nysnø på trærne dysset ned som englestøv i de svake vindkastene. Himmelen var klinisk fri for skyer. En mektig ørn fulgte nøye med på vår ferd. Alle håpet å få et glimt av ulv, bjørn eller leopard (ja, dalen huser faktisk 20 snøleoparder), men det ble med håpet.

Trespade gjør jobben utenfor spahotellet

Med en lettere nummenhet i skinkene ankom vi «spahotellet». Altyn Arashan betyr «det gyldne spa», og har fått navnet sitt fra de mange varme kildene i området. Hytta vår ble drevet av et ektepar, og vinterstid kunne det gå ukesvis mellom hver gang de så mennesker. Stedet er et perfekt utgangspunkt for toppturer. Innerst i dalen troner fjellet Pik Palatka med sine 4260 meter over havet. Palatka betyr telt og er veldig beskrivende for fjellets karakteristiske topp. Etter inkvarteringen i det primitive soverommet ble vi invitert til middag og en interessant innføring i den kirgisiske metoden for å anskaffe seg koner. Så mange som halvparten av alle kirgisiske ekteskap blir til ved kidnapping. – So, you actually kidnapped your wife? – Yes, no problem. First two years trouble, but now fine. Storebror Anbek fortalte stolt om sin erobring. Kona hadde oppført seg noe problematisk de to første årene, men nå hadde hun roet seg, og de levde lykkelig sammen med to barn. Selv om det i 1991 ble forbudt med lov er kidnappingen akseptert blant folket. Faktisk er det så godtatt at brudens familie ofte stiller seg bak brudgommen, og taler hans sak. Hjemme hadde vi nok spart en del alkoholutgifter om vi hadde innført samme praksis for damesjekking. – Wanna bath in hot spring? Matov skjønte at vi var forsynte av suppa med pølse og søtsaker, og ønsket å vise oss spa-avdelingen. Selvfølgelig! Alle fasiliteter måtte prøves. Spaet var et stort badekar i betong med svovelluktende og rykende varmt, mineralrikt vann. De varme kildene har utrolig nok helbredende krefter. Vi har Snåsamannen, Kirgisistan har Altyn Arashan.

Skredfaren var stor mange steder i verden i år, også Kirgisistan. I Karakol opplevde vi ustabile og eksplosive snøforhold, og vi levde i håpet om at underlaget var blitt mer samarbeidsvillig nå som vi hadde flyttet oss og det hadde fått noen ekstra dager på å sette seg. Mange potensielle topper ble utpekt som ønskede mål, men før vi gikk for de saftigste biffene valgte vi å teste ut en snillere fjellside.

Skredet

Ganske tidlig i oppstigningen merket vi at underlaget hadde en uønsket oppførsel. Den kollapset og sprakk rundt oss, både i skogen og på åpne felt. Da vi krysset en åpen skredbane i en helning på ca. 20–25º ble vi overrasket av store snømasser som kom seilende ned på oss fra et punkt 200–300 meter lengre opp i fjellsiden. Skredet kom i tre omganger, gikk langs et skogsfelt og spredte seg utover. Det meste løsnet ned til bakken, og fløt på det underste laget.

Skredområdet

Én ble helt begravet, to ble delvis begravet, og siste mann stod heldigvis utenfor skredbanen.Truger på beina, staver festet til håndleddene og snøbrett på ryggen medførte en svært begrenset bevegelighet under snøen. De to som ble delvis begravet klarte å komme seg ut av snømassene selv, og fikk gravd frem tredje mann. Fjerde mann avventet situasjonen grunnet fare for etterskred. Vi anser oss som en gruppe med lang erfaring og god kompetanse i frikjøring, topptur, og skredvurdering og -redning. Etter lang tid uten uhell innser vi selv at vi var blitt sløve, og gjorde ikke de vurderingene vi burde.

Hendelsen gjorde et ubeskrivelig stort inntrykk på oss. Det var, og er, skremmende å tenke på at vi var så nære på å gå på en kjempesmell, ti hele reisetimer til et skikkelig sykehus.

Etter at alle var i sikkerhet kjørte vi nedover i skredbanen og ble satt ut av det enorme området som hadde fått besøk av levende snø. Lengden beregnet vi til totalt 1000–1200 meter. Ettersom området vi beveget oss i ved krysningen var slakere enn 30º ble ikke skred ansett som en potensiell risiko. Fjernutløsning ble ikke vurdert. Fra vårt ståsted ble det ikke vurdert særlig høy fare for etterskred, men fra bunn av dalen så vi at det lå en stor flanke over utløspunktet som var blind fra skredområdet. Dette fikk oss nok en gang til å tenke hvor heldige vi var.

Det ble med den ene turen. Naturen er lunefull, og selv om fjellene lå til rette for lek, opplevelser spenning og nytelse, var ikke snøen på lag med oss denne gang. Kirgisistan har rå natur og mye nedbør. Så sant den politiske situasjonen er noenlunde sikker nøler vi ikke med å sende sterke anbefalinger til eventyrlystne mennesker om å avlegge et besøk. Du vil ikke angre.

Karakol

Karakol er en by øst i Kirgisistan med 75000 innbyggere. Byen ligger på østsiden av innsjøen Issyk Kul som er verdens nest største fjellinnsjø. 380 km vest ligger hovedstaden Bishkek. De fleste av turistene kommer til landet når snøen er forsvunnet og de værste vårflommene er over. Så lite som 2,5 % av turistene kommer på vintertid. Det er stort sett rike russere som trenger en avveksling fra sine egne skianlegg. Nordmenn hører til sjeldenhetene.

Turisthjelp

Azamat Asanov er mannen å ta kontakt med for å ordne overnatting, fjellføring og hestetransport. Han treffer du på e-post cbtkarakol@yandex.ru eller cbtkarakol@rambler.ru.

Reisen

Reis med Turkish Airlines fra Oslo til Bishkek via Instanbul. Bilturen videre til Karakol tar seks timer på dårlige veier.

Ski- og brettkjøring

Det finnes flere heisanlegg i landet, men Karakol er det eneste som har god heisbasert frikjøring. Toppen av anlegget har fine toppturmuligheter.

Andre aktiviteter

40 % av landet ligger over 3000 meter, og snitthøyden er 2750 meter. Kirgisistan er dermed et eldorado for fjellturer, ski- og brettkjøring, og klatring. Foruten naturopplevelsene kan man i Karakol besøke nydelige moskeer, kirker og museumer. Byen har også en zoologisk hage.

Kilder

• http://no.wikipedia.org/wiki/Kirgisistan
• «Skiing around the world» av Jimmy Petterson
• http://www.muzatravel.com/kyrgyzstan/travel-destinations/altyn-arashan.htm
• http://www.kyrgyzstan.orexca.com/altyn_arashan.shtml
• http://www.everywheremag.com/places/4148/15540
• http://www.lonelyplanet.com/kyrgyzstan/lake-issyk-kol-and-the-central-tian-shan/altyn-arashan
• http://www.travelblog.org/Asia/Kyrgyzstan/Osh/blog-210851.html

www.youtube.com/watch?v=kRR-MeDmLKc

Stian Sølversen i «S-en» i Bjørheimsbygd

2010 er i gang. Her er litt nerdefakta og noen høydepunkter fra 2009.

Litt tall

I 2009 kom det nesten 40000 besøk til kaskjer.com. Dette er en liten nedgang på 4 % fra 2008. Foruten forsiden er det innlegget Treningsmusikk fra 2007 som nok en gang er mest besøkt. Dette har nok Google all ære for. Det mest leste innlegget fra 2009 er Japan-rapporten min.

Vinteren er kaskjers høytid. Etter at skisesongen er over forsvinner dere sakte men sikkert før dere kommer tilbake igjen når kvikksølvet daler.

Hennings minneside blir fortsatt godt besøkt, og er blitt lest over 1000 ganger.

De fleste av dere kommer direkte, altså ikke via andre lenker eller søkemotorer. Omtrent 1/4 kommer via søkemotorer, da spesielt Google. Daimgjengen står også for en del trafikk.

Multimedia

Video er en viktig trend på nettet, og denne trenden har jeg kastet meg på. Tipper at 2010 kommer til å bli et videopreget år. Jeg tar dessverre mindre og mindre bilder, men ser ikke bort i fra at denne interessen kommer tilbake.

Sosiale medier

Heller ikke i 2009 kastet jeg meg over de populære sosiale mediene Facebook og Twitter, men presset øker av flere grunner. Kanskje jeg sprekker i 2010? I dag kan jeg lese at 46 % av Norges befolkning er på Facebook. Jeg har forresten fått meg en Google Wave-konto, uten at nytteverdien foreløpig er klar. På mitt Facebook-alibi, Linkedin skjer det forøvrig mer og mer.

E-post

Både privat og i jobb skjer mye av kommunikasjonen per e-post. I fjor sendte jeg 4600 e-poster, hvorav 700 var privat. Jeg mottok totalt 4150 stykker, 500 av dem privat. Jeg føler fortsatt at e-post for mange er en uforpliktende sovepute, i forhold til en telefonsamtale. Skal man ha noe gjort må man ringe, sende e-post og gjerne lage en oppfølgingsplan.

Kropp, trening, konkurranser og kosthold

Mye av fjoråret var preget av skader. Skulder- og kragebeinproblemene fra høsten 2008 holdt godt tak i kroppen langt inn i 2009, og når det endelig roet seg klarte jeg å knerte hofta. Til tross for dette fikk jeg brukt kroppen til mye fornuftig. Jeg har ikke klart å legge langdistanseidretten på hylla, og det ser ikke ut å skje i 2010. Resultatmessig ble det ikke mye å skryte av i sommeridrettene. I den norske frikjøringscupen viste jeg derimot varierte prestasjoner, og endte opp med en tredjeplass totalt, noe jeg må si meg fornøyd med. Jeg ser frem til å delta på samme sirkuset i 2010, og hovedmålet er egentlig en finaleplass på «hjemmebane», noe jeg ikke har fått til siden nivået var betydelig lavere. Er fortsatt opptatt av å leke i fjellet, men har på mine eldre dager begynt å sette mer og mer pris på vårdelen av snøleken, i forhold til den tidlige vinteren.

Jeg har generelt beveget meg bort fra programbasert trening og over til lystbetont trening. I styrketrening prioriterer jeg mye ustabile elementer som gir bedre støttemusklatur og dynamikk. Slyngetrening, bosu- og powerball blir flittig brukt. Fremover håper jeg å få trent mer yoga og turn.

Høsten 2009 gjorde jeg betydelig endringer i kostholdet mitt. Holder meg fortsatt borte fra kjøtt. Har virkelig fått smaken på smoothie, spesielt til frokost. En typisk Anders-smoothie inneholder frosne bær, banan, havregryn eller annen frokostmiks, bole-ost (cottage cheese), diverse nøtter, kokosfett og rismelk. Jeg spiser 6-7 ganger i døgnet, mange små måltider. Den størte endringen jeg har gjort er å spise hovedmåltidet før jeg går hjem fra jobb, i motsetning til når jeg kommer hjem på kvelden etter trening. Et typisk middagsmåltid er gjerne en stor salat med ingredienser som tunfisk, linser, bønner, bole-ost, egg (fra frittgående høner), fullkornspasta, sølvløk, tomat (rå og tørkede), pinjekjerner og brokkoli.

Høydepunkter

Sevillatoppen i Alagna

Turen til Alagna i årsskifte 2008/09 var gudommelig deilig med perfekte snøforhold og knallgode venner.

Modda leker seg i trærne. Foto: Ruben Wallin

Til tross for at Japan-turen ikke ble en innertier må den nevnes. Mye god snø, morsomme øyeblikk og spesielle opplevelser i Tokyo gjør den til et av årets høydepunkter.

Lars Martin Salte flyr i Bondalseidet

Påsketuren til nordvestlandet påminnet meg nok en gang på hvilket fantastisk land vi lever i. Det blir utvilsomt nok en biltur nordover denne påsken. Håper på å få kjørt noen store klassikere.

Mor titter på heftig frikjøring

RFC ble atter en gang en gigantisk opplevelse. Selv om egenprestasjonene var lunkne ble totalen en lett 10-er! Voles finale er det største idrettsøyeblikket jeg har opplevd. Er veldig takknemlig for å få være en del av RFC-gjengen.

Morten «Modda» Lervold i veggen i Bjørheimsbygd

Nedoversykling i Bjørheimsbygd gir meg mye glede. Jævlig artig.

Sebastian i hyggepiece fra «onkel» Anders

Sebastian. Hein og Sissel lagte lille Sebastian, og jeg er supergira på å få ta del i hans oppvekst.

Are Hoff i fint driv med Røldalsvannet i bakgrunnen

Skjemmedalen i Pinsen. Vakkert, varmt og avslappende.

Are og Anders etter mange bøtter på Fleischer. Foto: Stian Sølversen

Biltur til Lillehammer/Hafjell, Stryn og ikke minst Voss. Veko er og blir den beste uka i året. Brettkjøring, mye sykling, konserter og intens drikking. Totalt og deilig forfall.

Hein etter helikoptertur. Foto: Ole Tellenes

Heins utdrikningslag ble tross et fælt vær, en dag som aldri, aldri blir glemt. Inforjævlig morsomt.

www.youtube.com/watch?v=2NIkdRterQ0

Har ikke fått lagt på lovlig musikk, så det kan hende at snutten blir fjernet av YouTube.