Oioioi, skolen min er blitt slått konkurs! Det var jo strengt tatt ikke nødvendig. Ryktene sier vi sliter litt med å få tatt de siste eksamene. Men, jeg tror det ordner seg til slutt. Alt ordner seg alltid til slutt. Ikke noe stress.
I går begynte «hekkan»-sesongen. Som dere kanskje vet er vi en gjeng med jackass-wannabes som prøver å ha det litt hyggelig. Vi har ingen ambisjoner på noen måte å overgå Stevo O og gjengen, men vi har det vanvittig festlig når vi finner på sprell.
Elvis snakket om noen klipper på 20 meter i Strondavika. Tommy og jeg ble rask giret, og uten noen form for badetøy kjørte vi mot Dale. Vi kom omsider frem (med litt flaks). Det viste seg selvfølgelig at klippene ikke var 20 meter. Men vi pekte oss ut en spot som var temmelig creepy. Høyden er anslått til 12 meter, lengden 3, og satsningspunktet 0,5 meter. Så problemet var selvsagt å få nok fart. Tommy tok selvfølgelig førstehoppet (noe han fortjener mye credit for), og det endte ganske greit. Han landet ca. en meter fra kanten. Det hører også med til historien at vika var full av brennmaneter, og det var umulig å komme seg på land igjen uten å måtte legge ut på svømmetur. Men det var ikke problemet. Problemet var å komme langt nok. Og det klarte jeg.. så vidt. Jeg kom idiotisk nær kanten, og fikk røsket med meg litt tang og tare. Vi snakker om en avstand på maks en halvmeter. Fikk filmet seansen, men fra en idiotisk vinkel som ikke viste landingen. Kommer selvfølgelig på nett!
Det var en godkjent åpning på sesongen!
