Har dårlig samvittighet for å ha vært på McDonalds i går til tross for at jeg bare kjøpte en liten McChicken meny. McDonalds er trasige greier.
Playmorafting derimot er skrekkelig morsomt. Jeg introduserte vår hobby til mine vestlige venner i går. Vi kjøpte 3 stk. «Pacific 200» på Clas Ohlson. Dette virket ved første øyekast som et røverkjøp. 192,- for båt, tau, 2 årer og pumpe!
Med store forventninger til «Pacificen» dro vi til Foss-Eikeland. Den første nedturen kom kjapt. Pumpen var oppskrytt, og jeg tok lungekapasiteten min til hjelp i stedet. Den første oppturen kom likedan like fort. På esken stod det at Pacificen var beregnet for maks 95kg, noe som Zahl ikke var strålende fornøyd med. Men inntrykket i gummien stod det 150kg. Mao. trykkfeil på esken.
Fossen bestod av tre forholdsvis små drops. Undertegnede var forsøkskanin, og kom bakpå etter det første droppet, og ble kastet rundt i de to neste som en vaskeball.
MEN, jeg overlevde. Neste mann ut var Eivind som har fått seg umåtelig stor status i gjengen etter noen frekke hoftevrikk forrige helg. Eivind kjører som alltid med stil, og brydde seg ikke en gang om å ta av klærne. Men han beviste at han behersket playmosporten med strålende ro. Etter første drop, switchet han, og kjørte hele andre drop baklengs med en latterlig fin sidecut opp mot berget. Siste drop dro han utfor som om han ikke hadde gjort annet enn å playmorafte hele sitt liv.
Elvis prøvde seg og, men loka like mye som meg. Jeg kunne ikke gi meg på bunn, og ga Eivind en utfordring; første mann ned. Stakkars Eivind ble overivrig og fikk noen hoftekast mot fjellet som i følge tilskuerene ikke så behagelig ut. Det endte med at han den dag i dag sitter hjemme å pleier kroppen med en god kopp kaffe, og egenmelding.
Fossen har nivå 2 etter NPRFs (Norwegian Playmorafting Foundation) reglement.
Vi dro å kikket litt på figgjoelven, men fant fort ut at nivå 1 ble litt for søndag på en torsdag.
Videre kjørte vi til Ims, en plass jeg har hørt om, men aldri besøkt. Zahl mente at denne gudsforlatte plassen lå i Sandnes kommune, men jeg har mine tvil der. Vi kjørte nemlig langt, og lenger enn langt. Selv om elven kun er 1+, var mange skeptiske her. Mørket begynte å falle på, og elven hadde sine utfordringer. Spenningen var stor, og alle meldte avbud en etter en. Plutselig våknet hekkanånden til Tommy! Han trosset høysnue, skyhøy feber og pencilinkur. Vi dro på med våtdrakter, og satte i gang. Det gikk smertefritt, men hva annet kan man forvente av en 1+? Vi trasket opp og la merke til to traktorslanger som kunne vært artige å prøve (selv om det er i mot NPRFs regler). Før vi fikk ringet på, kom det ut en rimelig hissig mann som lurte på hva i alle dager vi drev med. «Vi playmorafter, hva ser det ut som vi gjør?» svarte jeg. Han var en dårlig lytter, og ba oss gå vekk fra hans private eiendom. Når noen gir oss slik beskjed, går vi selvfølgelig vekk, vi er jo ikke idioter.
Men, vi klarte ikke å holde oss og gikk gjennom gården hans to ganger til. Han ble ikke mindre sur. Dette var morsomt, men kan ikke gjenfortelles her. Video kommer!
To av Pacificene fikk hull i skroget, og flere årer gikk til spille. Men hva gjør vel det når vi har 1 års garanti på Clas? Men desverre, så holdt ikke Pacificene mål opp mot «Challenger», «T-racer» eller «Rainbow Glider». Men vi hadde det morro!
