Bødda har erfart at det å finne en kurant hybel ikke alltid er like lett! Vi befinner oss fremdeles i Bergen. I morges skulle vi på første visning. Det var 10 hybler i et kollektiv som var til utleie. Etter kort tid bestemte Bødda seg for en hybel, og sa at den var hans. Men, det var ikke bare bare. Det var et par ting som skurret litt. I følge omviseren (som selvfølgelig bare var en omviser, og ikke hadde NOE ansvar) hadde samtlige av hyblene vært opptatt i 2 og 3 år av gangen. Da er det jo en liten logisk brist i at alle 10 var ledige, eller? Dessuten var nabohybelen til Bødda låst, og der bodde det visstnok en kurder som de ikke hadde sett på over to måneder. De hadde tenkt å låse seg inn, men visste ikke om det var juridisk korrekt å gjøre det! Bødda stilte mange økonomiske og juridiske spørsmål, og omviseren begynte så smått å bli smålei av maset. Vi snakket da med noen som bodde i kjelleren, og hadde bodd der i 1 år, som var veldig fornøyd. Da vi gikk tilbake for å skrive under på kontrakten, tok omviseren den i fra Bødda, og sa at de hadde bestemt seg for ikke å leie ut hyblene alikevel, og kastet oss på dør! Han var ikke interessert i å diskutere mer. Merkelig, eller hva? Mange teorier svirrer, men det var vel temmelig åpenlyst at det var urent mel i posen.
Vi er fremdeles på jakt, og nå skal vi på to visninger der det er fire jenter som vil ha en romkamerat. Bødda er nervøs og er på studenthjemmet for å dusje!
Når det gjelder Lillehammer er historien som følger:
Jeg kjørte fra Oslo i 10-tiden med kurs mot Lillehammer. Etter få kilometer fikk jeg sirene og blålys bak meg, og ble stoppet av en sivilbil som jeg visste var sivil, men trodde hadde passert meg. Jeg er dum! Det endte med en liten fartsbot.
Da jeg hadde 3-4 mil igjen skrudde jeg av telefonen, cd-spilleren, lukket igjen alle vindu og satte varmeapparatet på fullt. Den psykiske delen av planen min var i gang. Jeg hadde verken spist eller drukket på nesten et døgn, og da jeg kom frem til Jøstadmoen var jeg helt utkjørt. Jeg kledde på meg en høyhalset, tok av meg linsene (jeg ville ikke se om jeg traff noen kjente, for da kunne jeg blitt flau) og møtte opp. Klokken var da ti over tolv. De registrerte meg, og vi fikk et informasjonsmøte som jeg sov meg igjennom. Endelig var det tid for legesjekk. Jeg snek meg åpenlyst fremst i køen, og kom raskt inn. Alvoret var i gang! Legen hadde alle papirene på meg, men hadde ikke mottatt søknaden min (those bastards!). Jeg la ut om mitt vanskelige liv. Eller, om livet jeg ikke har. Venner hadde jeg ikke hatt siden jeg var barn, og jeg drakk mye. Fikk spørsmål om diverse narkotiske stoffer, men var livredd for blodprøve, og svarte nei. Plutselig la han merke til blåveisen min, og jeg fortalte at jeg hadde fått bank i fylla. Han spurte om det var et vanlig problem, og da kunne jeg ikke annet enn å svare ja. Konklusjonen hans var at jeg hadde et stort omstillingsproblem, og muligens hadde det greiest hjemme. Kanskje det, sa jeg og forstod at det stod UD i pannen min. Fikk med meg 1400 i bensinpenger før jeg kjørte videre hjem til Ekkje, under 3 timer etter at jeg hadde ankommet Lillehammer.
