En guffen opplevelse

Klokken var ca.1800 og jeg var på vei til trening. Det hadde snødd litt i løpet av helgen så føret var ikke helt ideelt for sykling. På sykkelstien var det ikke brøytet så jeg bestemte meg for å sykle i veien. Der var det heller ikke brøytet, men det gikk fint å sykle i hjulsporene. Egentlig så liker jeg ikke å sykle i hjulspor fordi de de er ganske smale, det er glatt og ekstra nervepirrende når biler skal kjøre forbi. Men det var lite trafikk så jeg fortsatte min ferd mot treningssenteret. Plutselig hørte jeg en uhyggelig skrapelyd. Det var en brøytebil. Noen hundre meter lenger fremme var det et kryss der jeg skulle svinge inn til høyre. Jeg tenkte at jeg kunne klare å komme meg dit før brøytebilen tok meg igjen hvis jeg ga litt ekstra på. Jeg tråkket og tråkket i svak oppoverbakke og motvind og skrapelyden ble høyere og høyere. Nå var brøytebilen så nærme at jeg ikke kunne stoppe og slippe den forbi. Så jeg ga på enda litt mer og svingte av til høyre da jeg kom til krysset. Jeg var helt utslitt og ganske fornøyd med meg selv. Jeg hadde vunnet over den store, stygge brøytebilen. Til min store forskrekkelse svingte brøytebilen inn sammen vei som meg. Da var jeg sikker på at han var ute etter å ta meg. Jeg tråkket på og fikk øye på en innkjørsel et stykke lenger borte. Der klarte jeg akkurat å svinge inn før brøytebilen kom dundrende forbi. Jeg liker ikke brøytebiler.