Nå har jeg endelig kommet meg etter helgens strabaer.
Fredag var det den vanlige svømmingen. Etterpå ringte Kristian M. (bedre kjent som Kuk), og lurte på om jeg ville komme bort og ta en øl. Jeg var jo ikke vond å be, men det ble ikke så mange.
Lørdag var det tidlig opp for Carlern, Anja og jeg skulle ta toget til Stryken og sykle hjem. Turen begynte med ca 8 km i frisk stigning. Det var det. Jeg tok en titt på bakdekket, noe som avslørte at her var det noe alvorlig feil. Feilen kan karakteriseres som mangel på luft. Jeg fant ut at det var best å snu. Det var bedre å måtte trille de 8 km tilbake til Stryken enn å måtte trille de 30 videre. Jeg fikk lånt litt luft av noen svensker og kunne sykle 7 av de 8 km. Da jeg kom tilbake til stasjonen, så jeg at toget var gått for 20 min siden og at det var 1 time og 34 tuil neste tog. Det ble en kall opplevelse å vente, og dette er kanskje bakgrunnen for min noe reduserte helsetillstand.
På kvelden var det bursdagsfest for Elise (kjerringa til Kuk), noe som ble svært fuktig. etterpå var det på byen for å tulle i seg enda mere heksebrygg.
Søndag var det bare å stå opp før 12, for jeg hadde avtalt med fatter at vi skulle legge om til pigg. Men jeg sto og skiftet dekk kjente jeg kleinheten ta godt for seg i både kropp og sjel. Hadde noen servert meg 2 Cyanid piller tror jeg de ville glidd ned på høykant. Men, nå er hvertfall Kermit skodd for vinteren..
Nå mangler bare sneen.
Ha en dag uten skumle hensikter.
Ping
