Forrige uke mistet Pelle bestefaren sin. Jeg ble godt kjent med «Beste» i løpet av de årene Pelle bodde hosover «Beste og Nanna» Da jeg i går leste at Erling Th. Lund swkulle bisettes fra Nye kapell, Vestre gravlund i dag klokken 1230, bestemte jeg meg for at jeg hadde lyst til å gå i begravelsen.
Da jeg sto utenfor så jeg alle de gamle veteranene fra Bestes tid i FN tjeneste i Afrika og Mellom-Østen. Det kom til å bli et fullsatt kapell. Jeg gikk inn sammen med de andre sørgende, men først godt inne i kapellet så jeg at det sto «Lolo» på flyeren jeg fikk. Jeg var ukjent med dette kallenavnet og leste nøyere. Død 1911 -02, Født en eller annen gang i 1930!!! Beste var jo over 80. Det viste jeg jo. Her var det noe alvorlig feil. Det var ingen vei tilbake. Jeg kunne ikke likegodt snu og gå som kjerringa mot srømmen (av tårer). Jeg var nødt til å overvære hele bisettelsen.
Bisettelsen var fin den, men den gikk ikke så dypt inn på meg, da jeg ikke kunne si at jeg følte sterke bånd med denne «Lolo».
Etter 55 minutter, bar det ut, der jeg så at det var flere kjente. Nicoløay Astrup (en kompis) var tudeligvis kjæresten til barnebarnet til Lolo, og Mie (en veninne) var tudeligvis veninnen til dette barnebarnet.
Jeg hastet fort videre uten å vise min dummhet altfor mye, men tilbake på jobben var det mange som fikk seg en velfortjent og god latter.
Ha en døds-bra dag
Ping
