I går hentet jeg ned SNES-emulator til Xboxen. SNES oppsummerer egentlig hele barndommen min. Kan ikke si jeg lyger når jeg sier at mens alle andre hang på løkka og spilte fotball, så hadde jeg mine livs beste opplevelser fremfor TV-skjermen. Så gårsdagen gikk til mimring. Super Mario bros. 1-4, Mario Kart, og til slutt legendariske «Zelda – A Link to the Past». Tårene trillet da jeg tenkte tilbake på alle godstundene i Trollkjerkevegen 9G på Snøde. Den gang da månedens høydepunkt var når Nintendomagasinet ramlet ned i postkassen, den gang vi sparte alle våre penger for å få råd til nytt spill, den gang vi hang på Edwis Kvadrat fra de åpnet til de stengte, den gang vi jublet når vi endelig kom igjennom på Nintendos tipstelefon. Det var tider.
Vi var tjukke, vi gikk i bodybukser, vi spiste Sundnes chips på vei hjem fra skolen, vi hadde potteklipp, vi hadde armyboots og vi spilte Super Nintendo.
Nå gjenstår bare å finne Street Fighter II, og Mortal Kombat.
«Finish Him!»
