Det er fredag, og lille trille har ikke kommet seg til fjells enda. Først vil skru tiden 2 døgn tilbake. Det er onsdag, og Madsen, Karl Bertil og meg skal på tre visninger. Første leilighet ut er en stor nyoppusset leilighet på Møhlenpris rett ved Hulen. Vi blir alle tre superstoka, og går på de to resterende visningene som begge er rottereir i forhold. Senere på kvelden er jeg med Ole Thomas og noen venninner på Garage. Etter en stund setter Erlend Øye seg ned ved bordet ved siden av og sipper langsomt på et glass vann. På dette tidspunktet hadde vel jeg konsumert 7-8 halvlitere med samme innhold. Det tok ikke lang tid før jentene ved bordet vårt hadde samlet seg rundt kjendisen, og ryktene begynte å svirre om nachspiel. Plutselig var vi på vei til Ole Thomas. På vei kjøpte Erlend 1 liter H-melk og en pakke salami. Etter tidenes roligste nachspiel der Erlend ikke fikk høre sin egenmusikk, men heller Dörty Oppland, ble han snart glad for å dra hjem. Jeg var ikke vanskelig å overtale da han fikk vite at jeg disponerte ei nydelig dame i sin beste alder (Spiegel). Erlend og meg kjørte sightseeing på Møhlenpris. Mens han fortalte om sitt ytterst lave alkoholforbruk og sin forkjærlighet for å bøffe brød på nachspiel, kjørte vi rundt under Puddefjordsbrua mellom containere og annet mikkmakk. Vi endte til slutt opp utenfor leiligheten hans, og det viste seg å være naboleiligheten til «Ulvehulå» (den nydelige leiligheten vi var på visning i). Tilfeldighet? Neppe!
Med et var det torsdag. Jeg avtaler et møte med huseier. Med godt mot og en liten rakett ved navn Hanne-Marthe stiller vi opp igjen. Det går sakte men sikkert opp for oss alle at leiligheten er vår! Dette blir toppmaks. Jeg begynner allerede neste uke å flytte inn stasjet mitt. Vi skal bo 6 eller 7 stykker der, men så langt er vi bare 4. Så det er 2-3 ledige rom i verdens kuleste kåk! Senere på kvelden klarer musikkinteresserte Bambi å dra meg med på konsert. Han drar meg med på Andreas Segrov Band. Flinke gutter, men litt for rolig til at jeg ble overbegeistret. På hjemturen prøver vi å komme inn på Newcastleferja som blindpassasjerer. Liten suksess der.
Men der var det helg! Jeg retter snuten mot de kaldere strøk. For lite snø i Bergen til å henge ut her. God helg folks.
