I morgen starter min fantastiske reise mot et særdeles spennende land. Bussen går 14.00 fra Bergen, og ender opp i Christiania sent på kveld. Neste morgen vil et fly transportere meg fra Oslo til Teheran, via Stockholm. Har aldri vært i nabolandet før, så det er litt trist at besøket blir så kortfattet. Får heller ta det igjen når sommeren nærmer seg og brudevalsen er perfekt innøvd. I de iranske fjell er ord og betegnelser som f.eks. GSM, e-mail og VISA totalt uhørt. Dette medfører at min kjære telefon skal få ligge godt gjemt en plass langs norskekysten, og min vel så elskede datamaskin vil befinne seg i en ny og fin leilighet i Wolffs gate 2a (5006 Bergen). Med andre ord er det umulig å få fatt på meg. Dersom jeg ikke får lagt en kort rapport her på bloggen innen mandag 8. mars bør den iranske ambasaden kontaktes. Grunnen er da sannsynligvis at jeg har blitt en islamsk, vannpiperøykende brettkjører på heltid (lite trolig).
Før ferden begynner vil jeg benytte anledningen til å komme med noen få gratulasjoner. Først ut er vår alles hjerteknuser Nugi. Han blir like mange år som det er timer i døgnet nå på lørdag. Grattis meit! Fire dager etterpå lider Morten samme skjebne. Håper det blir bløtkake på deg! 26. februar er en stor, stor dag. Verdens bruneste og vakreste tannpleier blir peppermø. Den påfølgende dag blir verden utrygg. Are den Beinharde får lov å kjøpe brennevin. Salut! Så var det Zahlibabas tur. Den normalt siste dagen i måneden blir også denne femiklatten halvveis til 48. Skal tenke mye på dere alle. Kyzz og koz.
Da trer jeg inn i de superstressedes verden. På «to do»-listen min har jeg 31 punkter som må være avkrysset før bussen min forlater Bergen by. Et nærmest umulig oppdrag. Ønsk meg lykke til gutter og jenter.