Crash Boom Bang

Mens Tom Jones varme røst fyller stuen i Ulvehula, sitter jeg med blandede følelser om kommende helg. Helgen da alt skulle krasje. En kjedekollisjon av dimensjoner.

Anders velter på landeveissykkel

I fjor sommer syklet Stian og meg en del rundt i Rogaland. Formen var god, jeg ble breial, og lovte å bli med denne svært så rutinerte syklisten på et 37,5 mil langt sykkelritt neste sommer. Som alltid holder jeg løfter, og har denne høsten sittet i endeløse timer i spinningsalen på Vektertorget. De siste 5-6 ukene har også alkoholinntaket vært tilnærmet lik null, for å gjøre kroppen forberedt på tøffe tak. Nå er jeg klar. Nesten. Eneste som kan stoppe meg nå er allergien som har plaget meg de siste to ukene. Forhåpentligvis bagateller.

Det var da dessverre lite passende at Kenneth skulle besøke hjembyen akkurat denne helgen. Hans ærend i byen er spetakkel, hekkan og baluba. Å få bli med på intense forsøk på å få lille Stokka til å tisse i buksen, er noe jeg så absolutt ville tatt del i. Mor har ofte sagt «Andårs, du kansje få me deg alt vettu». Visdomsord.

Da jeg i tillegg så deltakerlisten til Stryn Freeline Jam ble jeg litt satt ut. Meldte meg på konkurransen for lenge siden, men fikk aldri svar, og trodde ikke jeg hadde fått plass. Det hadde jeg, og også dette krasjet med eksamen og ellers alt som var å krasje i. Det var med tårer i øynene jeg skrev avmelding til DB Skis. Foruten å få tatt revansj på det som skjedde tidlig i mai, er Stryn visstnok legendarisk for tiden. Både den lange og korte baksiden er kjørbar helt ned. Så var det Mors «ikkje alt» da.

Det handler om prioritering. Etter å ha avlagt A-materiale på ekamen i diskrete strukturer på fredag, bærer det ut på tur. Spiegel og meg setter fart mot Røldal der to kjappe ærend skal tas hånd om, så videre til Telemark der vi hukker opp med en kar med store lår, og en rosa Polo med to sykler i bagga. Dersom Skubi har våknet innen denne tiden, dukker også han opp, og vi søker ly hos bestefaren til han med lårene. Lørdag klokken 7 er det tid for melkesyre. Etter å ha ligget på hjul i nesten tyve mil, er det overnatting i en gymsal i Rjukan. Søndag er det frokost 04.30, og så ut på hjul igjen. Blir svimmel av tanken. Det er lov å ønske meg lykke til med eksamen, roadtrip, sykling, melkesyret og livet generelt. Trenger det nok sårt.

Publisert
Kategorisert som Blogg

Av Anders Ekkje Slettebø

Anders er en 80-modell som bor i Sandnes. I det daglige jobber han som webanalytiker i Webstep. Når han ikke jobber henger han med samboer, to barn og hund.

5 kommentarer

  1. Mye skryt på en gang her nå. Jeg så på bilder av deltakere under Telemarksrittet. Så jo ut som det var endel pensjonister som deltok der. Trodde dette var tøffe greier jeg… Tar dette lett jeg, neste år!! Passer perfekt som en grei oppladning med tanke på opptaket til fallskjermjeger som skjer i juli. Men med tanke på vår lille Anders som skal sykle i helgen. Jeg blir ikke imponert dersom du ikke tyner løpet ned til, tjaa en 14-15 timer toppen!

  2. Din snog!! Du vil at jeg skal ønske deg lykke til, men du ønsker ikke meg lykke til med jobbintervjuet i morgen? Nei, jeg skal være voksen for en gang skyld..Lykke til Anders det trenger du, hehe=)!

  3. Jeg er svært spent på å se hvor relevant det er å sitte på en spinningsykkel med tanke på et landeveisritt der det går opp og ned som en bergogdalbane… Men for all del; Lykke til

Kommentarer er stengt.