Nå sitter Lovie og meg bak i Bangbussen på vei til Stryn. Rogalandpilsen står på bordet, smilet er på plass. Bak i verkstedet står en hissig krosser, en drøss med brett og 5 playmobåter. 12 mil igjen. Folven camping venter. Et blikk ut av vinduet bekrefter ryktene som har surret den siste uken, nysnø på fjellet. Kommer Nelly i morgen, kan det bli legendariske dager på Strynefjellet.
La oss gå en god uke tilbake i tid. La oss prate om fredag 11. juni. Etter å ha avlagt en eksamen om diskrete strukturer, dro Spiegel og meg østover. Først en tur innom Temptation Valley, der Ekkjes EDB-support kom til nytte, og så videre mot Skien. Da jeg var tre timer senere ute enn planlagt, gikk det kanskje litt fortere enn lovlig. Sirener og blålys overrasket Spiegel, og hun svingte pent og pyntelig til siden. Med én sykkel, én trampoline, tre snowboard, to skateboard, to datamaskiner og en godt knippe bagger ble de flerkulturelle konstablene noe tvilende til oppholdet mitt i Skien. Etter en bunnsolid forklaring om all bagasjen, og en god porsjon research av gutta boys, ønsket de meg en riktig god helg. Like rik fortsatte turen de siste mila ned til bestefar til Stian. Kom oss i seng, og ble vekket før 6. Tid for sykling. Fikk kledd meg opp i übersexy sykkelklær, og vi begynte å trø fra Skienshallen sammen med noen hundre nordmenn, dansker, svensker, tyskere og hollendere. 19,7 mil lenger fremme ventet Rjukan. 1. dag på landeveissykkel i året var merkbart på ryggen. Etter 10 mil og uendelige bakker begynte smertene å bli en vane, men da jeg hadde passert 15 mil ble det skikkelig ille. Kneet ville si stopp. På ren vilje tråkket jeg meg de siste milene inn mot mål. Etter middag, dusj og en lynkjapp sightseeing i Rjukan la vi oss på en tjukkas i en enorm gymsal og sovnet i åtte-tiden. 10 timer senere var det tid for nye 18 mil. Etter et par hundre meter sa kneet helt stopp. Umulig å fortsette. Det var ikke med æren i behold jeg falt (bildet), snudde, og fikk sittet på med bagasjebilen tilbake til Skien. Der hukket jeg opp med Myri og nydelige Vilde og fikk på noe mat. Dro tilbake for å treffe Stian igjen, som hadde syklet 18,5 mil på utrolige 6,5 timer. Respekt. Fikk tatt farvell med bestefar Ivar, dro på en liten bytur med Ruben og Jon Honn, og satte kursen mot det glade vestland. Spiegel var i storform og passerte 100000 km på Fidjeland. Uken har gått med til noe skolejobbing og et par webprosjekter. Har hatt utrolig mye å gjøre.
Så her sitter jeg altså, på vei til nydelige omgivelser i god norsk natur. På anlegget synger Jokke så ironisk «Vi er gutta som har opplevd alt …»
