Store båter

I dag kjørte jeg gjennonm sentrum av Stavanger, og der ligger den. Skipet som de rike leker ombord i. Det var på høyde med dette tårenet som står i byen. Jeg fikk sett The World. Det skulle kome til kai kl 1030, ifølge havnedirektoretets opplysninger. Da hadde beboerne hatt en nydelig frokost inne i Lysefjorden. Det slo meg at jeg ikke kjenner noen som har leilighet ombord. Vi burde jo hatt det!
Jeg overhørte en samtale mellom noen av byens borgere, de sa at » de er ikke sikkert de er lykkligere enn oss, likevell». Hva har det med saken å gjøre?
Må man være så forbanna lykkelig hele tiden?

Har i den siste tiden spekulert i bensin priser, tirsdagene er som kjent den billigste dagen å fylle på. Dette har resultert i at jeg har ventet og pint ut de siste restene i bensintanken i bilen. Har holdt på med dette i noen uker. Og jeg har bare tapt på disse spekulasjonene, hver gang jeg har vært nødt til å fylle har de skjedd noe som har fått oljeprisen til å hoppe opp. Noe som gir dyrere bensin priser.
Det er med delte følelser jeg ser på disse prisene, det er dyrere å bruke kjøretøy som benytter seg av fosilt brennsel. Men det går bra på jobben når vi får bra betalt pr fat. Da er det penger i kassen, og det liker sjefen. Er sjefen glad er jeg glad. Derfor har jeg tenkt å sende til Irak en gammel hagle jeg har liggende, dette får at de som skaper opptøyer skal få fortsette. De kan se på det som en slags motivasjon, at vi bryr oss. De kriger ikke forgjeves. Vi følger med.

Ha en samfunnsengasjert dag.

Publisert
Kategorisert som Blogg

Av Ole Kristian

Dag og natt. Soss og rølp om hverandre. I et sekund styrer han rundt med skinnhanskene sine og spiller golf med dyre solbriller. I neste sitter han med brennevinsflasken mens han dytter i seg hele chillier på høykant.