Hvem sier at Alotta Fagina er hard 2 get?

Det var dagen vi skulle erobre «Alotta Fagina» med sine 6- i «hard to get» faktor.
Madsen hadde ordnet bil, med som dødlast på turen var amatørklatrerne; Gunnar og Oddvard. Lise (lillesøsteren til Gunnar) var selvutnevnt fotograf. Etter 10 minutters kjøretur og en liten spasertur var vi fremme på klatrefeltet. Her tok Madsen frem sin nyinnkjøpte Klatrefører for Rogaland, og begynnte å scoope etter poteniselle ruter. Etter mye frem å tilbake, mye av hensyn til amatørklatrerne Gunnar og Oddvard, greide Madsen omsider å finne en passende rute for oss alle, men ruten skulle vise seg å være mye vanskeligere enn først antatt. Gunnar fikk æren av å få prøve seg på «On Sight». For dere uinnvidde betyr dette at man klarer ruten i første forsøk, uten å ha fått noen form for informasjon om hvordan man løser ruten. Men etter et titalls mindre utbrudd måtte Gunnar gi tapt for melkesyren.
Et tappert forsøk, med tanke på at Gunnar faktisk ikke har ledet en rute før, og det at han fikk forklart basics 5 min før han tok på seg oppgaven. Men den som intet prøver intet vinner. Så var det gruppens klatrepioner Madsen sin tur. Etter de første 10 min trodde vi faktisk at vi hadde bommet på ruten, og at dette var i en annen league. Men det at en dame hadde anbefalt oss denne ruten gjorde at vi ikke kunne gi oss. Så Madsen bestemte seg for et forsøk nr 2. Etter å ha sloss mot melkesyren opp hele ruten på led, riktig nok med et par bolter som hjelpemiddel, kom han seg til slutt opp og fikk laget topptau. Gunnar firet Madsen ned, og vi kunne nå begynner å finpusse teknikken vår på ruten. Bare det å slippe skrekken ifra å måtte tenke på at om vi faller på led nå, så faller vi 3 meter ned var med på å gjøre det mye lettere for oss alle. Så etter et par bestigninger på topptau, som i begynnelsen av dagen virket som en umulig oppgave, ble fort gjort til skamme.
Jeg har sagt det før å sier det igjen; No pain, no gain.