Romph i 6-(Et gjesteinnlegg av ODDVAR)

Forrige uke besteg vi den kjente fagina’en, og denne gangen var Henning førstemann til å kjøre en liten avstraffelse på romph. Dette ble gjort på en måte som var upåklagelig for oss som så på, men jeg snakket med en pike som klatret nabo-ruten og hun sa at mer stakkarslig performance hadde hun skjeldent sett. Hun begynte faktisk å håne Madsen mens han klatret, noe som holdt på å resultere i et lite behagelig fall. Etter at Madsen hadde gjort sitt, gunnar hadde rotet stakkarslig rundt i grøten var det på tide at den lange mannen skulle bestige dette beistet. 15 meter er ikke hverdagskost for noen, og iogmed at høyden ble fordoblet (eller kanskje tilogmed tredoblet) pga den ekstreme naturen fikk kroppen virkelig kjørt seg. Svetten som dryppet for hvert grep, og Madsen sin stemme fra avgrunnen som ropte «Fine Oddi, FINE!!!». Da man nådde toppen og kunne la seg pent fire ned følte jeg meg som Leonardo DiCaprio da han så hun småsøte i Titanic klemme hånden sin mot vinduet i den vognen de lå og koste i, total tilfredsstillelse.