På torsdag dro Svimeslåtten, Lovie og meg inn til hytta vår på Nord-Hidle. Mai hadde bursdag, og det ble mat- og kakefråtsing av dimensjoner. Det er dessverre ikke så ofte jeg kommer meg over fjorden til det nydelige stedet vi har, men når det først skjer, er det alltid herlig og avslappende. Et år siden sist. En tradisjon er å titte i «lost and found»-boksen på jakt etter nye solbriller, og også i år ble jeg strålende fornøyd med fangsten. Litt mer maskuline linjer enn jeg tidligere har hatt, noe som kanskje var på tide. Toppmaks. På hytta var også Ragnar, Elin, Tonje, Marion og Kristoffer.
Fredagen startet med et obligatorisk morgenbad. 15 grader i sjøen er mye mer enn jeg er vant med denne sommeren. Tenker på elvene i Stryn og på Voss. Det ble mange artige kommentarer rundt frokostbordet. «Sende du øve gorillaronken?» Dette var altså Ragnar som skulle ha litt majones. Senere kom jeg med et av mine idiotpåfunn, jeg ville svømme rundt Hidleholmen. Ble møtt med mye skepsis som vanlig, men fikk med meg Hein von Huppel på laget og hoppet uti. Runden ble estimert i alt fra 3-6 km. Slettebøer liker som kjent å smøre litt tykt på, men langt var det. Hadde heldigvis svømmeføtter som hjelpemiddel. Etter noen og 50 minutter kavet jeg meg på land, sliten som en sild. Litt ute i fjorden så jeg Hein ligge å flyte, mens han ble angrepet av en svært så hissig svane. Tror den lille Dorholten så døden i øynene, men klarte heldigvis å få kavet seg om bord i yatchen til Kristoffer. Ingen skade skjedd. Kvelden kom, og det var tid for årets høydepunkt. Krabbelysing med Ragnar. Helt sinnsykt. En mer entusiastisk kar skal man lete lenge etter. Hadde vi filmet seansen, kunne vi solgt materialet til Discovery Chanel, og blitt styrtrike. Det gjorde vi ikke, men observerte heller alle de utrolige teknikkene som dukker opp, år etter år. Vi avsluttet med pokerspilling, og (igjen) Slettebøfråtsing.
Lørdag slappet vi av, som hare og frosk, til glede for småjentene. Dro over til Helgøysund, mimret om når Kristoffer var forelsket, fikk en utepils av sjefen og fikk på fart i «vestassen». Ble møtt av en festklar danske i byen, og satte kursen mot Austrått. Etter som jeg husker dukket det opp flere kaskjerere som kanskje tar opp tråden der jeg slipper den nå.
Denne uken bor jeg i Nøkkveien, Viva la Hein von Helvete. Ser frem til mye spillopper. Henning Lura har fortsatt ikke funnet klærne han hadde på seg på lørdag. Vi har planer om å male huset sebrafarget, noe som nok igjen kokes ned til et populært luftslott. I natt sov Hein i stua for det luktet for vondt på rommet hans. Med andre ord normale tilstander samlingshuset på Lura.
Stor dag i dag. Historisk dag på kaskjer faktisk. Vi har fått et nytt supermedlem, Eirik Hylland. De som kjenner ham vet at det nok dukker opp noen sinnsyke, absurde, vanvittige og utrolige historier. Kristian Engstrøm har vært medlem her før. Da holdt han ut i 2 dager. Nå er han tilbake! Hvor lenge klarer han det nå? Blir spennende å se. Lykke til gutter, og slipp skrivelysten fri!
