Det var så underlig å sitte der. Høre presten fortelle om hvordan Henning var. Han hadde fått god hjelp av de nærmeste og det var en fin tale. Jeg satt igjen med en følelse av at det virkelig var slik det var. Presten talte virkelig god. Ikke blandt de som må rippe opp i alt som har vært. Behagelig å hørepå også. Sognepresten i Bergen var tilstede, det var fint.
Det er merkelig å sitte i en kirke sammen med kamerater og venninder i en sådan stund. Inntil nå har det stort sett bare vært glade stunder sammen med dere. Nå har vi også opplevd noe som er så meningløst trist sammen også. Håper ikke jeg får oppleve det igjen.
Nå må vi prøve å fokusere fremmover, det var en person full av humor og pågangsmot som gikk bort. Noe sier meg at det han minst ønsker er at vi skal være triste å leie. Selv om det er vanskelig å takle.
Tenk glade tanker
