Dermed var detmeste overstått. Bursdagsfeiringen er ferdig og årets høstfest på jobben er en saga blått. Begge deler gikk fint og helt uten nevneverdige flauser eller «høydare». Nå er det liksom ingenting å se frem mot i den nærmeste fremtiden. Om det så skulle være det, så overskygges det totalt av det som sitter i hodet mitt for tiden. Pelle sendte meg SMS på torsdag, og der sto det bare «Tiddelibom». Det ene ordet sa mer enn tusen oppbrukte fraser om metrvis med pudder og silkeføre. Nå vet jeg at sessongens første snø er underveis. Det er alt som teller. På søndag snek jeg meg til en liten smaksprøve på «Kong Vinter». Utkastet var fett som fy! Det hjalp hverfall ikke på å dempe sitringen i kroppen. Nå skal bare 4 på ski preppes, så kan snøen bare komme. Jeg er klar for vinteren. La den bli lang, kald, snørik og ikke minst full av øyeblikk som det er verdt å skrive hjem om.
Ha en sitrende god dag.
Ping
Å hvor irriterende mye jeg gleder meg til å skrive «tiddelibom»-meldinger.