Alpene

Serre Chevalier, Frankrike

Anders Johnsrud kjører ski i puddersnø.
Anders Johnsrud pumper lett, baseløs pudder i Serre.

Fløy til Nice sammen med Peder, Anders, Tor og Alph Palle. Leiebil var bestilt og betalt, men det var et sant amaras å få tak i nøklene. Etter en diskusjon på gode 2 timer fikk vi ordnet dealen, og gutta pakket seg inn i en Focus C-max (heretter Billy). Kjøreturen til fjells tok ufattelig mange timer. Lå i 30km/t over fjellpassene grunnet ubrukelige sommerdekk. Heldigvis fant plutselig Peder ut at han hadde tatt med seg kjettinger. 4 velvoksne karer med uendelige mengder utstyr sov godt i Billy. Tror det er første gang i mitt liv jeg ikke har smakt matbiten på 24 timer. I Frankrike finnes ikke døgnåpne bensinstasjoner med junk.

Peder har hull i boxershortsen.
Få dager etter julaften har Peder allerede fått seg små hull i gavene fra bestemor.

Skal gjøre en lang historie kort. Vi kom oss på ski. Det har dumpet for ca. en uke siden, og vi kjørte i dag nærmere en meter med godpudder uten særlig såle. Mye moro, mye p-tex-kåt hai, og en tøff dag for ski og brett. Peder viser hvordan boksershortser skal brukes. Palle Alph følger selvfølgelig med. Hein og meg har virkelig noe å leve opp til. En utmerket start på «Nastytour»! Videre gikk turen til sagnomsuste og beryktede La Grave. Fant billig overnatting på Hotel Edelweiss der det også ble et par øl og én Pastis. Vi sov fryktelig godt, Palle og meg.

La Grave, Frankrike

Fjelltoppen La Meije
Nydelige La Meije med sine 3550 meter.

To lange turer i dårlig sikt. Vallons de la Meije og Chancel. Jeg slet virkelig med lange tranverser. Lårene mine skrek og grein, og det ble ikke så mange høydemeter at vi skal skrøyte for mye. Flere rygger var bare, og det var mye mindre snø enn normalt, men snøen som var der var super. Uansett fikk jeg et solid inntrykk av området. Ordene blir små. Massivene er enorme. Denne natten tilbringte vi i herberget Camp de la Base.

Skikjører hopper ut en liten klippe.
Tor viser hvordan skikjøring skal utføres i La Grave.

Neste morgen var betraktelig mer lovende. Kaldt som fy, men klar og pen himmel. Filmskaper Peder klarte selvfølgelig å skaffe gratis heiskort slik at reisebudsjettet vår ikke blir sprengt de første dagene. Fikk kjørt noe mer effektivt i dag, skiers left for Le Banan. Det ble få (les: ingen) klassikere, men smilene kom, og det ble noen sekunders fame på tape. Etter en titt på Skiinfo fant vi ut at Frankrike ville bli litt for snøfattig den nærmeste uken. Sveits så bedre ut. Billy satte av gårde, og etter en god kjøretur, og en kort togtur (med bil) var vi fremme i Andermatt ved soloppgang.

Andermatt, Sveits

Gondol i Andermatt
Utsikt fra varmestuen ved midtstasjonen til Gemsstock-gondolen.

Fikk på en fryktelig dyr frokost, og fant et hotell. Har bestemt oss for å påkoste oss hotell til over nyttår. Det er for tiden bikkjekaldt her i alpeland, og gradestokken viser mellom 10 og 20 kalde. Det er så kaldt at stakkars Alph Palle har frosset fast til bilvinduet i Billy.

Anders hopper ut en fjellskrent med snøbrett
Jeg fant en nydelig liten side, populært kalt «minigolf». Endelig litt luft.

Men, over til kjøringen. Til tross for at det er 5 dager siden sist skikkelige snøfall, har vi funnet drøssevis av ukjørte sider. Skredfaren har vært stor, men nå begynner det så smått og sette seg. Ukjørte sider, kan ikke få sagt det nok.

Snøbrett i puddersnø
Sier litt om konsistensen vi opplevde. Sveitsisk pulverschnee passerer de fleste kvalitetskontroller.

I løpet av to dager har vi nå kjørt utallige puddersvinger med fåfølgende faceshots. Dette begynner å høres ut som en typisk Friflyt-historie, men her konstaterer jeg fakta.

Bamse henger på håndlagte telemarkski med utsving
Håndlagte Birdos Skis med utsving. Palle liker dekorasjonen.

Etter en lang dag i går løp jeg plutselig på TC, Cato med følge. Veldig hyggelig. Cato hadde fått rævslikket seg til et par planker med omvendt innsving, eller utsving om du vil. Ryktene vil ha det til at slike fremkomstmiddel er noe helt utenom det vanlige. Eller «inn i hælvette» som Oddingene sier. Filmskaper Peder har igjen fått festet noen nydelige svinger til tape, og hobbyfotograf Johnsrud har vært behjelpelig med sine få fotokunnskaper. Slikt blir det resultater av. Det har til tider vert litt spent stemning her nede. Noen sliter med knær og andre sliter med magen.

I dag har heldigvis stemningen steget flere hakk, takket være vår overhyggelige vert ved restauranten på Germstack-midtstasjonen. Avslutningsturen i dag ned var helt ufattelig orgasmisk. Selvtilliten min ble skutt i været da vi kjørte fletta av en gjeng locals. Det er godt å være norsk i Sveits! Kvelden kom, og vi feiret nyttår sammen med alle våre norske groupies. Lite mat, høy fjelluft og spenstig ølinntak gjorde at blackoutene vant kampen. Vi husker nada. Alle ble enige om at det var første og siste kule på turen. Fikk våknet, spist opp restene av sjokoladepopcornet, og ut på tur igjen. Forholdene i Andermatt har vært meget tilfredsstillende, men søken etter nye eventyr ble for stor. De fyllesyke herrene kom seg til Italia etter en solid biltur. Havnet etter mye om og men i Courmayeur. Finansministrene vi har med oss ville på død og liv finne et hotell, men når prisen ble 175 euro per hode ble valget enkelt; Billy.

Courmayeur, Italia

Anders og Tor står på hendende i snøen
I Courmayeur er det stort sett ikke annet å gjøre på enn å øve på håndstående. Anders – Tor, 0-1.

Godt uthvilte våknet vi, edru, friske og raske. Fikset gratis heiskort, fikk høre den herlige nyheten om at «Kong Vinter» fikk terningkast 4 i VG. Når «Yearbook» til sammenligning fikk 5-er, er dette helt utrolig. Det tok ikke mange puckelpistsvinger før vi gikk lei av dette stedet. Det eneste fornuftige som skjedde i fjellheimen var at gutta fikk øvd seg i håndstående. Når jeg i tillegg ikke fikk sett snurten av Mont Blanc med sine 4810 meter dro vi ned til byen og fikk nerdet litt. Deretter vendte vi tilbake til vakre Sveits.

Hospental, Sveits

Et par usle kilometer vest for Andermatt ligger Hospental, et lite område vi ikke fikk utforsket første gang vi var her. Revansjen var søt. Hadde stort sett hele anlegget for oss selv der vi pøket pudder mellom haier og buskas. Til dels dårlig lys og dårlig sikt gjorde at det ikke ble den helt store photoshooten, men minnene forblir husket. Dro ned til Dan Loutrel, mannen fra over dammen som lager de beryktede utsving-skiene. Sjekk nettsidene hans, birdos.com. Palle likte seg godt blant skiene. Vi tok farvell med Bergens-mafiaen, og dro videre med Gunvor og Hanne til Engelberg, Sveits. Booket oss inn på et ungdomsherberge. Her fantes utallige regler, men få vi ikke klarte å bryte.

Engelberg, Sveits

Snøbrett i puddersnø, med spisse alpefjell i bakgrunnen
Ukjørt pudder etter 10 minutters haik. Billig morro. Billig.

3 dager siden sist snefall. Skal ikke beskrive stedet mer enn nødvendig. Episk er vel en velbrukt beskrivelse for pene skidager. Snøen var av en konsistens som jeg sjeldent har opplevd, og de dype svingene ble flertallige. Haien hersket også dessverre høyt her i Sveitserland, og utstyret nærmer seg tid for utbytting. Engelberg er et området jeg lett vender tilbake til ved senere anledninger. Her finnes mulighetene vi liker. Tross for et lite drøss bumser og hunder var det ikke vanskeligere enn nødvendig å finne nydelige sider. Åhh. Det ble ikke diskutert i det hele, her skulle vi forbli.

Fikk på et par pinchers på after-ski, men pyset ut i tide. Kvelden gikk med til farvell med jentene, samt gitarspilling og vinsipping sammen med gamle bekjentskaper av Anders. Morsomme trubadurer med egenkomponerte, vulgære sanger.

Tor hopper på ski utenfor en klippe med lite snø i landingen
Tor dropper en herlig liten sak i Engelberg. Andre var kanskje ikke helt heldige med landingen som man kan se nede til høyre. 8 ganger så mye snø hadde kanskje hjulpet.

Hotel Bellevue vertet opp med en av turens bedre frokoster. Løp på stavanger-dansken Kristjan (?) som har sin andre sesong her nede. Han kunne fortelle at han bodde på hotellet vårt for ca. 2500,- i måneden. Kanskje en idé for neste sesong? Etter mange spanske historier til ledelsen for heisanleggene klarte vi omsider igjen å få hyggelige priser på heiskort. Kom oss opp i høyden og fikk i dag som i går lagt mange fine puddersvinger i urørt terreng. Ingen grunn til å la skrøyten ta over, men det var steinbra, i ordets rette forstand. Det minker på sålene dag for dag. Etter å ha fått skjenn for å ha tatt for mange runder i heisen dro vi ned til Billy og Palle som ventet trofast på parkeringsplassen. Plutselig forlot vi Engelberg med Champéry som mål.

Spesiell hårfrisyre med mange barberte linjer og rød hanelugg
Mye kan sies om motene i alpene, men denne tok vel et godt stykke kake?

Champéry, Sveits

Gammel tråkkemaskin
De gamle sviver fortsatt best. «Hva f… betyr å sviva»?

Den tidligere arbeidsplassen til Peder, Hotel Suisse, mottok oss med åpne armer. Grunnen sin tidligere innsats som bartender overnatter vi til svært overkommelige priser. 3 stjerner er flere steg fra hva vi har påkostet oss tidligere på reiser. Her skal vi slå oss til ro noen dager.

Anders hopper ut fra et tak med snøbrettet Bataleon
Fikk på en liten jib i Champéry. Paddeflat landing.

Våknet til regnvær og engasjementet var ikke på topp. Brukte gode 3 timer på å komme oss fra frokostbordet til fjelltoppene. Det lysnet og vi fikk nok en uforglemmelig dag. Fikk på en liten jibb fra noen hyttetak, mekket litt hopp og hygget oss i solsteiken. Kameraet surret og gikk. Mange pene resultater.

Bamsen Palle i topplokket på skisekken
Til tross sin unge alder ble Alph Palle med tur. Selvfølgelig aldri sur.

I dag fikk Palle bli med på tur, godt plassert i ryggsekken. Skummelt i starten, men alt ordner seg for snille gutter. Som tidligere nevnt går det hardt utover utstyret vårt. Det er pudder over hele alpene, men snøen er baseløs. Etter å ha returnert fra fjellet ble fjøla lagt inn på krankenhaus. Her skal doktorene fylle, skjære og fikse. Glad det ikke er meg.

Snøbrett som har fått sår i sålen av stein.
Baseløs snø setter preg på utstyr. Haibitt er heldigvis ikke uhelbredelige.
Anders og Tor med skjerf hengende rundt livet. Gondol i bakgrunnen.
For å oppheve all tvil. I år er det skjerm som gjelder. «Always wear the scarf!»

Plutselig ventet en ny dag her i Thovex’ hjemby. Utstyret vårt ble utskrevet fra sykestuen etter små inngrep. Kan ikke huske å ha hatt så god glil. Swoosh! Ble en stor filmdag, og vi fikk kjørt mye artig. El Toro og undertegnede svettet litt der vi begav oss ut på en liten tur, selvfølgelig med mottoet «wear the scarf». Slakkskjerf er blitt en nisje, en mote, en fashion og en livsstil. Tross sine fattige 250 høydemeter ble det en solid «bigmountain»-følelse. Nydelig side.

Bratt og fin snødekt fjellside i Champery. Liten snøbrettkjører midt i siden.
Vanskelig å se spor, men Tor og meg la to nydelige linjer fra toppen. Turens beste run.

Det har gått opp for oss én etter én at reisen nærmer seg slutten. Vi har kjørt det som er å kjøre, snow-forecast forteller oss at det ikke vil dumpe den neste uken, og 4 av 5 lommebøker er tomme. Har ombooket hjemturen vår. 3 uker ble 2. Siste kveld her mellom alpefjell. Bestemte oss for å prøve oss på en apres-ski. Etter få smaksprøver av barens sortement satt 4 staute karer med overkroppen bar og løste verdensproblemer. Slik blir det latter av.

Nice, Frankrike

Anders stuper ut i havet i Nice
Etter to uhygienske uker fikk vi endelig tatt oss et velfortjent bad i Middelhavet. Badenymfen Peder fryder seg.

Hotel Suisse forlates. 4 kleine karer setter turen mot Geneve der vi får Johnsrud på et hiclass fly. Resterende mannskap må helt til Nice for å levere Billy. Syden! Finner oss en ledig parkeringsplass og sovner søtt alle og enhver.

Peder og bamsen sover på en bag på flyplassen.
Alph Palle og Peder drømmer søtt om svømmehaller.

Blir vekket av en entusiastisk Peder. Med tårer i øynene av gleder kan han meddele at han har funnet en butikk med kaker, til tross for at det er søndag. Gnir søvnen ut av hvitøyet, og vanker ned til en merkelig sjappe. En kolonial med kun frysevarer. Frysedisk på frysedisk stappfulle av kaker, frossenpizza, grønnsaker og is. Is ja. Frokosten vår ble Haagen Dasz, verdens beste is. Ruller videre ned til promenaden.

Endelig. I to uker har reiseleder Peder snakket om å bade, om svømmeturer, om badeland og om plasking. Det har blitt med snakket, men i dag var virkelig Peders dag. Plasking ble det, og vi fikk tatt en velfortjent vask. Det gikk plutselig opp for oss hvor ille Billy egentlig luktet. Flyplassen fikk bombetrussen, og vi ble evakuert. Den intense spenningen varte i 30 minutter, før vi kunne returnere tilbake til ventebenkene våre. Lesestoff ble fortært. Flyet kom, og brakte oss til Tigerstaden. Monsen dukket opp i en bråkmaker av en skimobile, og fraktet oss vel frem. Casa del Ping stod åpen. Takknemlig som fy.

Bergen, Norge

Fly til Bergen. Hverdagen er et faktum. Skrekkelig er det.

Publisert
Kategorisert som Blogg

Av Anders Ekkje Slettebø

Anders er en 80-modell som bor i Sandnes. I det daglige jobber han som webanalytiker i Webstep. Når han ikke jobber henger han med samboer, to barn og hund.