Den siste uken har ikke bydd på de helt store overaskelsene og begivenhetene, men noe har da skjedd.
Forrige helg var jeg endelig tilbake i Røldal. Lørdag var det som sagt litt dårlig sikt, men afterskien var bra. Kanskje ikke av de jeg skriver hjem om, menjeg synes å huske at jeg tok en telefon eller to..
Søndagen derrimot var helt sjæf. To turer med kremvisper’n til Smelli gjore dagen. Fint vær og toppers sne er ingrdienser jeg liker i en god dag i pisten..
Så var det tilbake på jobb på mandag. Jeg satt lenge og mannet meg opp før jeg tok mot til meg og så sa jeg fra til sjefen.»Nå er det slutt. Jeg vil ikke til Stockholm mer» Det var kanskje ikke så dramatisk, men utfallet ble som håpet. Fra 1. april er det slutt på reisingen. Fra da av skal jeg jobbe fast i Norge. Det blir deilig. Et år med reising får holde. Barskapet er så fult at jeg har sett meg nødt til å «bygge ut». Det er på tide å bygge på sosiale relasjoner i stedet for barskapet. Jeg gleder meg til å omgås venner istedet for kollegaer på kveldene i ukedagene. Ikke det at kollegaene ikke er hyggelige, men det blir liksom ikke det samme. Det blir jo litt trist å ta farvell med alle de søte Stockholms tjeiene, men man skal vel ikke se bort fra at jeg må en og annen liten tur over kjølen som ferievikar eller et eller annet. Noe skal jeg klare å finne på når snusbeholdningen begynner å minke.
Nå er det bare å se fremover. Ha en framsynt dag.
Ping