En maidag i -95 dro Pelle, Peder, PC og jeg over fjellet. Vi besøkte Røldal for aller første gang. Det skulle vise seg å ikke bli siste. På langt nær siste. Denne helgen var det duket for 10 års jubileum.
Det var jo fint å kombinere det med sessongavslutning, så Pelle, Ingrid, Stian, Even, louise, Pedro og jeg innfant oss i Røldal i løpet av torsdagen og fredagen.
På fredag var det duket for en liten fest, men en liten sangful hadde visket inn i ørene våre at det kanskje ble tur til Ekkjeskar klokken 0900 lørdag, så det tok ikke helt av. Et kraftig snøvær la kanskje også en liten demper på festen.
Det ble ingen tur til Ekkje, men Saudasvingen var et greit alternativ. 15 – 20 cm nysnø sørget for at tiårsjubileumet fikk en verdig ramme. På toppen av Saudasvingen besøkte vi stedet der Mads (RIP) slo hodet sitt så stygt bare 2 uker tidligere. Vi la blomster på stenen og bygget en liten varde for å hedre hans minne. Det var en skremmende opplevelse å se hvor fort det kan skje, men jeg synes ikke vi skal slutte å leve av den grunn.
På kvellen spiste vi nydelig pasta, drakk gode mengder øl og vin, og selvfølgelig ble jubileet markert med sprudlevann. Det var en god og intim fest på Hordatun, og siden det var avsluttningsfest var prisene nesten like hyggelige som betjeningen. Det gikk forholdsvis hard for seg, og vi sovnet vel rundt 3. De fleste av oss hvertfall… Hint T.V.
Søndag morgen åpnebarte seg akkurat slik søndag 21. mai -95 hadde gjort. Blå himmel, vindstille og selvfølgelig de 15 – 20 cm nysnø. Vi tasset rett opp til varden og sate kursen mot mellom tunellene med en gang. Selvfølgelig var det silkeføre hele veien bort, og fra toppen av rennen så vi til vår store skuffelse at alle sporene i rennen hadde blitt visket ut i løpet av natten :-) Huftetu..
Turen ned var rett og slett heilt sjuk. Er det egentlig å forvente pudder 8. mai? Jeg tror egentlig ikke det. Men i Røldal? Kanskje?.
Det ble en tur i Saudasvingen før vi bestemte oss for å avslutte sessongen 04 – 05 med et åk til mellom tunellene. :-) :-) :-) :-) :-)
Sånn avslutningsvis vil jeg få lov til å takke alle som har gjort de 10 årene jeg har fått oppleve Røldal (på godt og vondt) til noe helt spessielt. Tusen takk alle sammen. En spesiell takk må jeg likevel rette til Pelle for at han dro meg med denne maidagen i 95.
Og så helt til slutt:
Det er her me like oss best.
Det er her me helst vil bu.
Blant høge vakre fjell og berg
og fest på Hordatun
Ha en uforglemmelig dag.
Ping
Jeg må også takke dere alle for å ha dratt meg med rundt i fjellene for 5-6 år siden. Det har betydd uendelig mye. Fin rapport Ping!
Ping: Bittert å gå glipp av den helgen!!
Jeg vil også takke det fantastiske miljøet i Røldal for at jeg har blitt motatt meed åpne armer! Det har gitt meg ubeskrivelig mye. En spesiell takk til Andårs,Victor,Myri,Cato,Nils Petter og Sylvia,Kokken,Are,Ruben,jentene i mondeoen og evt. andre som har sørget for at jeg har hatt tak over hodet i vinter!!! Uten dere hadde ikke sesongen vært mulig å gjennomføre.