Det er fredag, det er helg, det er NRS. Sitter på rommet mitt og gjør fornuftige og ufornuftige gjøremål. For få timer siden fikk jeg et overraskende besøk av godeste Viggo. Han flyttet til byen for 3 dager siden og har begynt som snekkerlærling. Det er en god følelse og ha en mann i staden som alltid er klar for litt blod, svette og tårer. Velkommen skal du være!
Nasjonaldagen og pinsen er over. Det ble småfesting i hula, det ble hyggelig 17. mai-frokost hos eks-samboerne mine og det ble plutselig hverdag igjen. Når jeg skal skrive hva som har skjedd er jeg sjanseløs uten bildemateriale. Hukommelsen er like trofast som en blind lemmen. Skremmende? Kanskje. Da er det kanskje lettere å prate om fremtiden. Men noen lurer kanskje på hvordan det er med ryggen. Den er der, ingen grunn til bekymring. Siden operasjonen for en knapp måned siden har jeg kommet meg veldig. Jeg har ingen problemer med å gå, smyge, skli, og svinse og svanse. Har hatt noen ubehagelige smerter de siste dagene, men de antar jeg vil forsvinne like kjapt som de dukket opp. På tirsdag skal jeg til røntgen på Haukeland og de vil forhåpentligvis konkludere med at alt er i skjønneste orden. Påfølgende dag skal jeg besøke en fysioterapeut. Dette gleder jeg meg til, og jeg håper han kan gi meg et lite grønt lys til å svette på nesetippen igjen. Det er noe jeg savner stort, og jeg føler kroppen forfaller hvert minutt.
Vel, la oss se på fremtiden. Om 12 dager har jeg min siste eksamen. Om to uker drar Best og meg til Praha en uke. Der skal vi prate med Petter, drikke Absinthe og knuse krystall. Farlig ferie med andre ord. Kommer til gamlebyen 11. eller 12. juni. Da blir det jobbing. Skal ha kontor i Jærbyggs nye lokaler. Der skal jeg sitte dag ut og dag inn i 2 måneder og bringe Firkant til nye høyder. Det ryktes at svært mange av mine bekjentskaper har planlagt å drikke billig øl og høre på høy rock under Roskilde-festivalen. Om sjansen byr seg er det slett ikke umulig jeg slenger meg på.