En god latter forlenger visstnok livet. Dersom det stemmer kommer Marius og meg til å leve lenge, for vi hadde en heftig latterseanse i dag. Det startet med at vi satt i stuen og nerdet, som vi ofte gjør. Fikk plutselig et innfall om å kaste et stearinlys i veggen. Penner begynte å fly, og plutselig så jeg et råttent eple komme flygende over stuegulvet. Umiddelbart etterpå kommer et nytt eple, rett i CD-hylla. Eplebiter og knuste CD-er over alt. Vi ler så vi griner. Kalle kommer løpende inn i stua, trør rett over de råtne og illeluktene eplerestene og lurer på hva som er i gjerde. Han blir forbanna når han ikke forstår hva vi ler av. Stakkars.
Eplene er fjernet og gulvet vasket. Tar selvkritikk for innlegget. Internt som få.
Ellers har jeg utnyttet søndagen til det maksimale. Har sett hele to filmer. Først ut var Enemy at the Gates. Krigsfilmer er ikke min greie, og den var dryg og uinteressant. Pluss for enkelte spennende scener. 4 av 10 på skalaen. Så var det en film jeg egentlig har gledet meg lenge til. Punch-Drunk Love er oppfølgeren til en av mine favorittfilmer, Magnolia, med en av mine værste skuespillere i hovedrollen. Det funket, og det var en utrolig spesiell kjærlighetshistorie. Min greie. Sandler overbeviste, og jeg smeller til med en 7-er.
Jeg ler jeg og!!! Bra du tar selvkrittik for det!