Gled dere!

Ilddåpen
Mitt første innlegg på Kaskjer, noengang. Hva skal jeg, en tobarnspappa fra landsbygda føre i pennen, som er av den ringeste interesse for urbane helter, karrierejegere, klovner og folk som styrer tungt maskineri?

Ikke har jeg opplevd noe dramatisk eller voldsomt spennende den siste tiden heller, så hva kan jeg finne på?
Først, takk for at jeg har blitt tatt opp i det gode selskap! Jeg lover å fortelle om de viktigste hendelsene ved vannskillet.

Dernest, en liten livserfaring:
Hverdagen til en småbarnsforelder går mye i fokus på andre enn en selv, en situasjon som krever en viss tilvenning, men er uendelig positiv. Bæsjebleier, unødige og utidige besøk i mamma og pappas seng, våkenetter og generelt høyt lyd- og aktivitetsnivå glemmes fort når man blir bedt om å synge ”Sistemann” og ”Postmann, postmann” som nattasanger. Og når gutten går i spinn av å se en snøflekk i September, da er livet godt å leve! Det er nokså spesielt å bli betraktet som en gudelignende skikkelse av en toåring, og jeg har all verdens unnskyldninger for å leke med småbiler, traktorer og lego igjen! Noen av dere er allerede godt i gang, men til dere andre kan jeg bare si at livet som far er undervurdert!

Litt på siden: Jeg har en hemmelig drøm om å se Nyheter på tegnspråk på toppen av ”mest sett”-listen over TV-programmer. Noen som føler for å mobilisere med meg?